Moder Natur
I begynnelsen var Gudinnen
Gudinnen har vært her til alle tider. Hun var vårt første møte med noe større enn oss selv – Hun var jorden, naturen og livet i menneskehetens spede barndom.
Da store deler av verden var dekket av is og snø og vi ennå ikke dyrket marken, var hun jakten, byttet, instinktene og blodet. Hun skjenket oss, sine barn, av sin overflod midt i isødet og kampen for å overleve.
Da vi satt i lys av ilden i grotter og malte magiske bilder på steinveggene, var hun bålet som varmet oss og inspirasjonen og visjonen som skapte alle bildene. Hun var magiens kilde, den som mottok alle ønskene og brakte dem til manifestasjon i den fysiske verden. Grotten var Hennes livmor, den som bærer oss i natten mellom livene, mellom dagene – beskyttende, nærende og omsorgsfull. Den samme grotten, den samme livmoren, tok i mot oss da et jordisk liv ebbet ut. Hun var både grav og vugge.
Da istiden led mot slutten og grønne marker kom til syne i sin skjønnhet og fruktbarhet, lærte Hun oss å plante frø og å høste frukt og korn. Hun ble Jordmoren, vår Gaia, den som forløser og skjenker med kjærlighet av sin dype overflod. Denne Gudinnen var raus og frodig, ferm og vakker – vår jord i skikkelse av en Kvinne. Gjennom naturens syklus av spiring, vekst, innhøstning og forfall lærte hun oss om seg selv – Livet og Dødens Gudinne, Hun som gir og tar og gir igjen. En evig sirkel med og av kjærlighet. Hun har senere hatt mange navn. De mest kjente er Ceres, Demeter og Nerthus.
For vandreren, nomaden, var Hun veien og målet ved reisens slutt. Hun var den som ga uventede gaver underveis i vandringen. Gudinnen var den busken som ga ly og hvile i natten, Hun var regnskyllet som vasket vekk solens brennmerker, Hun var bekken som ga oss drikke og Hun var viltet som ble mat.
Da menneskene bosatte seg i små, tette samfunn og opprettet lover og regler, ble Hun rettferdigheten og ordenen, lik de greske Temis og Nemesis. Hun inspirerte til sannhet og innsikt og skjenket av sin dype visdom. Med bosetning og fast eiendom kom også ønsket om å besitte det man selv ikke hadde. Menneskene måtte forsvare sitt territorium mot inntrengere. Gudinnen ble den mektige beskytteren, Krigerkvinnen som bevæpnet gikk i spissen for kampen om opprettholdelse av status quo. Hun ble den strategiske planleggeren, en gresk Athene og en romersk Minerva, som planla slaget og hentet hjem seieren.
Som en søster av Krigerkvinnen steg så den mektige Ødeleggeren frem, Gudinnen med blodige hender, bevæpnet og besmykket med hodeskaller og lik. Hun var den hellige transformatoren, urkraften som tar liv for å kunne frembringe nytt. Denne Gudinnen var illusjonenes og det beståendes verste fiende, hun hugget ned hver enkelts egen indre motstander, demonene som skjulte seg i psyken og truet med å ta over vår verden. Denne vakre og, for noen, skremmende skikkelsen er kjent som indiske Durga og Kali, keltiske The Morrigan og egyptiske Sekhemet.
Gudinne for Himmel og Jord
Gudinnen fikk naturlig nok også rollen som skjebneveversken – den trefoldige kraften som spinner livets tråd, måler dens lengde og klipper den av når det tilmålte livet var levd. Vi kjenner henne bl.a. som de norrøne Nornene (Urd, Skuld og Verdande) og de greske Moirene (Kloto, Lakesis og Atropo). I denne formen gjenkjenner vi nåtidens heksegudinne, Den Trefoldige – Jomfruen, Moren og Volven. Vi skal se nærmere på Henne litt senere.
Med oppfinnelsen av båten og sjøfarten utviklet Gudinnen seg til Havmoderen, den dype og frådende, som enten bar oss på sin rygg eller svelget og fortærte oss i salt omfavnelse. Igjen er Hun den som gir og tar, den evige sykliske kraften bak alt. Hun har navn som Tiamat (Assyria og Babylon), Yemanja (Nigeriansk og Brasiliansk Voodoo), Ran/Rån (Norrøn) og Amfitrite (Gresk).
Den samme spiralenergien sees igjen i Månegudinnen, romerske Luna og greske Selene, Hun som danser over nattehimmelen i sine tre velkjente skikkelser – ny, full og ne. Og den fjerde, den sorte månen – Den mørke, skjulte Gudinnen, greske Hekate og indiske Kali, canaanittiske Astarte og hebraiske Lilith. Dette er Blodmoren, Den Mørke Kvinnen som styrer menstruasjonen og kvinners psyke. Forbindelsen mellom månen, tidevannet og menstruasjonssyklusen er en naturlig årsak til at det feminine forbindes med fuktighet, natt og skjulte mysterier. Med fremveksten av det organiserte samfunn og patriarkatet ble denne Gudinneskikkelsen sett på som en trussel. Hun ble degradert fra Gudinne til demon, djevel og motstander av alt menneskelig og godt. Lilith ble i Bibelen degradert til Adams svikefulle og syndige førstekone, den iskalde demonmoderen som inspirerte slangen til å friste Eva.
Vann og jord regnes som feminine elementer. Gudinnen er dem begge, Jordmoderen og Havkvinnen. Den ene er materie, fysisk vekst og fruktbarhet. Den andre er emosjoner, psykiske strømninger og dyp innsikt. I forbindelsen vann og følelser vokser en ny Gudinneskikkelse frem – kjærlighetsgudinnen. Av disse er kanskje romerske Venus og greske Aphrodite mest kjent. Disse Gudinnene ble født av havets skum og svøpt i duftende blomster og vestavind. De skjenker oss gavmildt av sin erotiske fruktbarhetsenergi, vekker følelser vi trodde var forbeholdt helter og heltinner i legender og bringer oss sammen i glede og nytelse. Kjærligheten de skjenker er fri og uavhengig, den er ikke bundet til forpliktende forhold og ekteskap. I norrøn tradisjon er det Frøya som er bærer av lignende energi.
En annen Gudinnefigur dukker opp og dekker behovet for forpliktelser – Ekteskapets Beskytterinne, familiens og barnas vokter. Av disse er greske Hera og romerske Juno mest kjent. Her i nord kjenner vi henne som Frigg. En naturlig forlengelse av dette aspektet er Gudinnen som beskytter og verner om hjemmet og ildstedet. De mest kjente av disse er den greske Hestia og den romerske Vesta. Vesta var så avholdt at hun hadde flere store templer viet til seg. I dem brente en evig flamme som ble voktet av Hennes prestinner, de evig jomfruelige Vestalinnene.
I begynnelsen var Hun én, en jord, en menneskehet, en natur, en Kvinne, en mektig urkraft. For hver grense mennesket har laget, for hver begrensning vi har skapt har Hun delt seg og blitt flere for å dekke våre flyktige behov. Ettersom samfunn, tro og mennesket har undergått forandringer, har også Gudinnen forandret seg. For som oss er Hun en del av evolusjonen og Hun lærer, erfarer og vokser slik vi gjør. Gudinnen er alt, derfor er Hun også hver enkelt en av oss og opplever verden og livet gjennom oss. Når vi lærer noe, lærer Hun. Når vi endrer noe, endres Hun. Hun opplever våre behov som sine egne og det er Hun som dekker behovene.
Trefoldig Gudinne
Gudinnen i dag
Dagens paganister og hekser forsøker å hente tilbake denne opprinnelige ene Gudinnen. For oss er Gudinnen én og alle Hennes navn er titler på Hennes aspekter. Selv om Gudinnen er én er Hun også trefoldig – Jomfru, Mor og Volve. Vi kan også kalle disse tre stadier av det feminine for vår, sommer og høst, fødsel, liv og død eller ny, full og ne. Skjult i denne treenigheten finnes alle Gudinnens sider, de vi har blitt kjent med i denne artikkelen og mange flere. La oss nå se litt nærmere på hver enkelt del av denne treenigheten.
Jomfruen
Dette er barnet, tenåringsjenta og den unge kvinnen. Hun er den tidlige våren, knopper på trærne, fuglekvitter og smeltevann. Dette er innledningen, fødselen og livets spede begynnelse. Jomfruen er fri og ubekymret. Hun springer gjennom duggfriske enger tidlig på morgenen, leker med sommerfugler og plukker vårblomster som hun fletter inn i sitt løsthengende hår. Piken kjenner ikke til hvilken påvirkningskraft hun har og flørter ubekymret med alle uten baktanker. Hun er leken, kreativ og drømmende. På egenhånd løper hun gjennom skogene som jaktens jomfru, bare i selskap med sine jakthunder og sin bue. Hun bader i bekker av smeltevann i fjellet. Hun danser i den første solstrålen som får snøen til å glitre hver vår. Hun er hestehoven, snøklokken og påskeliljene. Jomfruen er optimistisk, fortryllende og vilter. Hun er en lekekamerat og en modig eventyrer. Det er ingenting som begrenser henne. Hun er humoristisk og ertelysten og lurer oss med seg på barnlige utskeielser gjennom sin entusiastiske oppfinnsomhet. Dette er den kosmiske pin-up’en som tiltrekker seg blikk og som er alle drømmers kilde.
Jomfruen har også et mørkt aspekt. Hun er stillheten rett før stormen. Opplever Hun misbruk eller føler seg truet er Hun overhengende fare. Hun kan være kald og upersonlig, utilnærmelig og reservert. Men om hun får beholde sin frihet og sin lekenhet og om hun blir akseptert som den Hun er, skjenker Hun dyp, evig, boblende glede og inspirasjon. Hennes farge er hvit – som snøen, lammeull og nyutsprungne snøklokker. Vi kjenner Henne som Eos, Morgenrøden – Artemis, Jaktjomfruen – Blodeuwedd, Blomsterpiken – Idun, Ungdommens Gudinne. Dette er også Kore, piken, som blir den mørke underverdenens Dronning, Persephone.
Moren
Dette er den voksne, modne og gravide kvinnen. Hun er midtsommer og tidlig høst, døsig varme, tunge rosebusker og saftig frukt. Denne kvinnen former, skaper, nærer og lærer vekk alt Hun selv har erfart. Hun er hel og kraftfull både mentalt, åndelig, følelsesmessig og fysisk. Hun er den store kosmiske veilederen, den som vet når tiden er moden og som holder bestemt igjen til den er det. Moren transformerer tilstander fra umodent og uferdig til gyldent, blomstrende resultat med sin dype og hengivne kjærlighet. Hun er balansen, omsorgen og mottageligheten. Hennes energi er beskyttende, oppdragende og rik. Dette er manifestasjonen av tidligere drømmer og ønsker, ideene som blir materie. Moren er varm dag og ettermiddag samt jevn, trofast aktivitet og målrettethet.
Hennes mørke aspekt kommer tilsyne om noe truer det Hun elsker. Da kan Hun være nådeløs og skremmende. Hun ødelegger alt som ikke lenger har en funksjon, alt som holder oss tilbake eller på annen måte skader oss, Hennes barn. I denne skikkelsen kan Hun virke grusom og skrekkinngytende – men det er bare for dem som ikke forstår Henne. Bak alt Hun gjør ligger en altomfavnende og altomfattende kjærlighet som ikke kjenner grenser. Hennes farge er rød – som roser, menstruasjonsblod og ild. Vi kjenner Henne som Gaia, Jorden – Hera/Juno, Hustrudronningen – Frigg, Førstekvinnen – Isis, Magiens Mor. I sitt mørke aspekt er Moren også Kali, Ødeleggeren av illusjonene og Demonslakterinnen.
Volven
Dette er den sene høsten og vinteren. Visdom er Hennes essens, for Hun har sett alt, vet alt og favner alt. Hun er bladene som daler fra trærne, den kalde høstvinden, tåke og den første snøen som faller fra nattsvart himmel. Volven er den gamle kvinnen som har medfølelse med alt. Men denne typen medfølelse er ikke ødelagt av illusjon eller sentimentalitet. Hennes visdom går dypere enn intellektuell kunnskap, selv om den innebærer og favner det også. Jomfruen og Moren lever i Henne som lagret erfaring og Hun i dem som potensial. Slik er den ene Gudinnen tre og disse tre ni, for hver av dem inneholder alle tre (slik vi også gjør). Volvens kjærlighet er en forståelsesfull kjærlighet som balanserer den spontane kjærligheten til Jomfruen og den selvoppofrende kjærligheten til Moren. Her finnes ro, fred og dyp innsikt.
Volvens mørke aspekt oppfattes som fryktelig – Hun er porten til døden og alt bortenfor. Men for dem som åpner opp for Henne med tillit, vil Hun opptre som den kjærlige veilederen som leder oss inn i og gjennom døden, slik at vi igjen finner nytt liv i Jomfruen og kan gå igjennom alle tre på ny. Hennes farge er svart – som død, nattehimmel og forråtnelse. Vi kjenner Henne som Hekate, Heksedronningen – Hel, Dødens Herskerinne – Morrigan, Krigerkvinnen.
Naturen er Gudinnens natur og livets og månens syklus er Hennes syklus. Gudinnen er en evig kvinne, den store Kosmiske Moderen, det urgamle feminine prinsipp. Hun omgir oss og bærer oss. Hun er i alt, slik alt er i henne. Vi er alle små biter av Henne, og Hun er hver enkelt en av oss.
(Artikkel skrevet i 2007, som har stått på trykk i bladene Innsikten og Zodiak)
Kilde til bildene:
1. «Young beautiful woman sleeping with flowers outdoor» av Just2shutter, Freedigitalphotos.net
2. «Angel of Justice Victoria Memorial London» av Vichaya Riatying-Angsulee, Freedigitalphotos.net
3. «Goddess, woodcarving in a Thai Temple» av thaikrit, Freedigitalphotos.net
Iðuns hage 