Levende lys og gresskar er typiske Samhainsymboler. Kilde: Pixabay.
Samhain, Halloween eller De Dødes Dag er en helligdag som ærer de døde. Dette er også den siste sabbaten i det keltiske jordbruksåret, og regnes derfor som den keltiske nyttårsaften. Samhain er et gælisk ord som betyr «sommerens slutt». Kelterne var vise nok til å innse at avslutninger og begynnelser er tett knyttet sammen.Hva er en slutt? Hva er en begynnelse? Dette er mysteriene våre keltiske forfedre fordypet seg i gjennom ritualer og aktiviteter hver Samhain.
I oldtidens Europa var Samhain også tiden for høstens tredje og siste «innhøstning», slaktingen. (Lammas er innhøstningen av korn og Mabon er innhøstningen av frukt og grønnsaker.) Bare de sterke og velfødde overlevde de tøffe vintrene på den nordlige halvkulen, og slakting av dyr sikret et allsidig og næringsrikt kosthold vinteren igjennom. Bøndene passet på å slakte de dyra som skulle slaktes før Samhain, slik at kjøttet lå til salting eller hang til tørking eller røking før sabbaten begynte. Det kjøttet som ikke var i hus ble ansett som uspiselig for mennesker, kun egnet for folket fra den andre siden av sløret: ånder, alver, feer og lignende som lett kan smyge seg fra den andre siden til vår i tiden rundt Samhain. Noen mente også at alt som lå igjen ute når Samhaindagen opprant, det være seg kjøtt, korn eller grønnsaker, var forbannet. Mat som ikke var i hus på Samhain tilhørte de døde, og om de levende spiste av denne maten vill sykdom og død følge.
En annen gammel Samhainskikk er å tenne opp ild i hjemmets sentrale ildsted eller også å tenne bål på den høyeste bakkekammen i området. I Skottland ble peisilden tent på Samhain kalt Samhnagan. I James Frazers bok «The Golden Bough» nevnes en uvanlig bålskikk. Så fort bålet hadde brent ned og slukket løp alle rundt bålplassen mens de ropte «Den nyklipte, svarte søya fanger den siste.» Dette høres kanskje både pussig og meningsløst ut, men utsagnet har en dypere betydning som er nært knyttet til Samhains innhold og energi. Søya, hunnsauen, er et av gudinnen Cerridwens totemdyr og symboler. Cerridwen er en keltisk volvegudinne med tilknytning til Samhain og ritualer til ære for de døde. Utsagnet er altså en slags advarsel som sier at folk bør løpe og gjemme seg (komme seg i hus) før volven, gudinnens dødsaspekt (vinterkulda og mørket), kommer for alvor.
Dagens paganister og hekser tror at sløret som separerer vår verden og de dødes er tynnere rundt Samhain. Dette er grunnen til at mange mener det er lettere å få kontakt med både åndeverdenene generelt, og med avdøde, på denne tiden av året. På Samhain setter hekser opp altere til ære for sine kjære avdøde og legger ut ofringer til dem. Mange gjennomfører De Dødes Måltid, mat som lages som en offergave til døde slektninger og åndeverdenen. De Dødes Måltid innebærer å lage et ekstra godt middagsmåltid, dekke på til en mer enn de som skal spise og deretter spise måltidet i stillhet. Den ekstra tallerkenen med mat er selvsagt til de døde, og tanken er at selv om maten står urørt så kan de døde forsyne seg av matens energi og den kjærlighetn man har lagt ned i å lage den. Maten spises i stillhet som en kjærlig kontemplasjon over de som ikke er fysisk i blant oss lenger.
Hekser assosierer vanligvis sabbaten Samhain med to forskjellige aspekter av det guddommelige: Volven (Dødsgudinnen) og Dødens Herre (Underverdenens Konge). Begge disse aspektene representerer menneskets aldringsprosess, livets avslutning og selve døden. Volven og Dødens Herre representeren aldringens visdom og mysteriene tilknyttet døden, eller reisen til Sommerlandet – heksers mytiske sted for hvile og gjenskapelse etter døden og før nytt liv tar til.
Øvelse: Utforsk Samhain
– Finn frem en dagbok, eller din BoS, og skriv litt om dine minner fra tidligere års Samhainmarkeringer.
– Hvordan føles det for deg å skulle hedre døden?
– Er døden noe vi burde hedre? Hvorfor, hvorfor ikke?
– Hvordan påvirker døden deg og ditt liv akkurat nå?
– Hvordan opplever du det å fordype deg i temaet død? Hvor kommer dine reaksjoner på døden fra?
Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick
Iðuns hage 