Har du oppholdt deg mye inne i det siste? La oss bryte vanen. Bli med en tur ut! 🙂
Sett av en dag til en tur til en kirkegård eller gravlund i nærheten av der du bor. Ta gjerne med deg litt røkelse og noe å tenne den med, blomster og kanskje en liten offergave, som frukt eller litt brød.
Når du har ankommet kirkegården eller gravlunden kan du sette av litt tid til bare å vandre rundt mellom gravene, eller trærne, hvis det er lunder med trær der. Åpne opp alle sanser og sug til deg inntrykk og energier. Hva slags følelser vekker denne store gravplassen i deg? Hva slags følelser? Hvorfor tror du at du opplever å føle akkurat dette? Påvirker energiene kroppen din på noen måte? Er det noe som strammer seg eller føler du en slags begrensning? Hvor i kroppen opplever du i tilfellet dette?
Fortsett vandringen din mellom gravstøttene og betrakt navnene på de døde og minneordene mens du går. Om en av gravene fanger oppmerksomheten din, går du bort til den om setter deg ned foran den. Legg blomstene du har med deg på graven, tenn røkelsen og legg frem offergaven. Sitt i stillhet foran graven. Les navnet på personen eller personene som ligger der. Se for deg at ditt navn en dag vil være å lese på en lignende sten. Kontempler over den begrensede tiden du har på jorden, i denne kroppen.
Når du føler deg ferdig, kan du sende en takk til den personen som ligger begravet i graven du sitter ved. Reis deg og forlat stedet i stillhet. Se deg ikke tilbake.
Når du kommer hjem kan du skrive litt om opplevelsene dine på gravlunden i din BoS eller dagbok. Skriv litt om hvilke innsikter du kanskje fikk om livet og døden mens du satt ved graven. Hvordan opplever du å arbeide med temaet død på denne måten?
Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick
Meditasjon kan bringe frem mange indre bilder. Kilde: Pixabay.
Sabbaten Samhain er et magisk punkt på årssyklusen der din personlige åndelige prosess og din individuelle indre energi smelter sammen med den universelle energien som flyter gjennom alt. Hver sabbat gir oss muligheten til å endre fokus fra personlige anliggender til de som er universelle, kollektive og arketypiske. De gir oss muligheten til å bevege oss fra en hverdagslig til en mytisk tankegang.
For å oppnå best resultat med denne øvelsen kan du få noen andre til å lese teksten høyt for deg mens du mediterer. Eller du kan lage et audioopptakk av teksten som du kan spille av mens du mediterer. Hvis ingen av disse variantene er mulig kan du memorere teksten og la minnet om den veilede deg igjennom øvelsen.
Leseren: Legg deg ned. Kryss armene over brystet, slik at venstre hånd berører høyre skulder, og høyre hånd berører venstre skulder. Lukk øynene og trekk pusten dypt en tre-fire ganger. Fokuser på pusten din. Følg pusten ned i brystkassen. Fortsett deretter ennå dypere ned, til solar plexus. Føl livskraften som pusten din fyller deg med. Kjenn på energien din og hvordan den vokser og fyller brystet og magen din. La denne bevisstheten om livskraften og energien din få spre seg, ned gjennom magen til bekkenet og opp igjen til nakke og skuldere. Følg energien videre ned i armer og ned i beina. Og ennå videre ned i føtter og hender. Kjenne energien til sist fylle hele deg helt opp i hodet.
Hold fast på følelsen av at hele kroppen din vibrerer av livsenergi. Se for deg, kjenn, at en hånd forsiktig berører, eller kjærtegner, dine hender. Se hånden som berører deg, og la blikket ditt følge hånden, armen, skulderen, halsen og til sist finne ansiktet til den som berører deg. Er det en mann eller en kvinne?
(Leseren tar en liten pause.)
Hva har personen som berører deg på seg?
(Leseren tar en liten pause.)
Denne personen er Døden – din egen personlige manifestasjon av døden. Spør ham eller henne hvilken lærdom h*n vil dele med deg.
(Leseren tar en liten pause.)
Nå spør du hvordan du kan leve livet ditt på beste og mest kraftfulle måte.
(Leseren tar en liten pause.)
Etter at døden har sagt sitt kan du stille de spørsmålene du måtte sitte igjen med.
(Leseren tar en liten pause.)
Når du har fått de svarene du søker er det tid for å vende tilbake til vanlig bevissthet igjen. Si farvel til Døden og se at personen løser seg opp til røyk foran deg før h*n forsvinner helt. Vend så sakte tilbake til din fysiske kropp. Bli oppmerksom på kroppens tyngde mot underlaget og din egen pust. Begynn sakte å strekke på føtter, legger, hender og armer. Åpne øynene.
Når du føler at du er helt tilbake igjen kan du finne frem din dagbok eller Bos og skrive ned hva du opplevde under meditasjonen. Hva fortalte Døden deg? Føld Dødens råd så godt det lar seg gjøre. Det er visdom i budskapet du fikk.
Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick
Sett av litt tid til å tenke over det faktum at du ikke alltid kommer til å være her på jorden i den formen du er nå. Dette kan kanskje være ubehagelig for noen. Vi har en tendens til å skyve vår dødelighet foran oss og unngå å tenke for mye på den. Å ta døden på alvor, å kontemplere over den og over hvordan vi ser for oss vår egen begravelse, hvilke ønsker vi har for seremonien osv kan vekke vonde følelser, men det kan også oppleves som sentrerende og jordende.
Ta en samtale med en du står nær, en partner, venn eller et familimedlem, om dine ønsker for egen begravelse. Snakk om seremonien som helhet, om musikk og hva du ønsker skal bli sagt. Snakk om blomster og belysning. Snakk om hvor du vil at seremonien skal finne sted. Oversett deretter teorien i praksis. Skriv ditt testament, noter ned planen for begravelsen i detalj.
Når kvelden kommer kan du finne frem din dagbok eller BoS og notere ned svar på følgende:
-Følte du for å utsette noen av disse oppgavene? Hvorfor? Hvorfor ikke?
-Opplevde du at disse oppgavene og spørsmålene var relevante for deg i ditt liv akkurat nå? Hvorfor? Hvorfor ikke?
-Hvordan kan det å fordype seg i temaet døden og din egen dødelighet tilføre deg kraft?
Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick
Hekser lager egne oljeblandinger og røkelse som som er tilpasset energiene i hver sabbat. Oljene blir brukt til å salve ritedeltagerne og røkelsen som offergave til Guder og Gudinner. Røkelse brukes også ofte som representant for elementet luft på alteret.
Samhainrøkelse Brenn Samhainrøkelsen under ditt Samhainrite eller når du ønkser å påkalle energiene og visdommen som denne sabbaten er kjent for.
Du trenger:
-1 del knuste eikenøtter eller eikebark (sank selv)
-1 del knust sedertrebark eller furubark (sank selv)
-1 håndfull sandeltrepulver (finner du HER)
-5 dråper salvieolje (finner du HER)
-3 dråper patchoulioilje (finner du HER)
-Ca. 2 ss vegatbilsk glycerin (finner du HER)
-En bolle å blande røkelsen i
Ha sandeltrepulveret i en bolle. Pisk inn glycerinen, en spiseskje av gangen. Blandingen skal bli myk og luftig. Hvis blandingen virker passe tykk og luftig etter kun en spiseskje glycerin, så lar du være å ha i spiseskje nummer to. Blandingne skal ikke bli for våt.
Ha i de eteriske oljene og pisk blandingen på ny. Ha deretter i de tørre ingrediensene, pass på at alt er knust/malt før du har det i bollen. Bland godt. La røkelsesblandingen stå og tørke i minst et døgn, uten lokk, før du brenner den på en kullbrikett.
Samhainolje
Denne Samhainoljen påkaller energiene som tilhører denne sabbaten. Når du har laget oljeblandingen kan du teste den på deg selv. Salv deg selv med litt av oljen på hvert av chakrapunktene for eksempel (eller bare i pannen og på brystet vis du ønsker å gjøre det enkelt), og legg merke til om du opplever noen forandringer følelsemessig eller energimessig.
Du trenger:
-Vegetabilsk glycerin (finner du HER)
-Mineralvann
-5 dåper salvieolje (finner du HER)
-5 dråper patchouliolje (finner du HER)
-1 ts tørket og knust filtkongslys (finner du HER)
-1 ts tørket og knust malurt (finner du HER)
Gjør klar en ren glassflaske som tar ca 10 ml væske. Fyll den halvveis opp med glycerin (eller druekjerneolje). Fyll på med mineralvann til flasken er 3/4 full. Ha deretter i de eteriske oljene. Sørg for at de tørkede ingrediensene er knust til et fint pulver, og ha de i blandingen. Sett korken på flasken, og rist flasken godt. Oljen kan brukes med det samme, den trenger ikke å lagres en stund før bruk.
Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick
Musikk, sang og chanting er en viktig del av paganistiske riter. Kilde: Pixabay.
Chanting, sang, musikk og ofte dans spiller en viktig rolle under paganistiske riter. Tradisjonelt skal hekser ha chantet noe som kalles Bagabichanten (The Bagabi Chant), eller også en chant som kalles Heksechanten (The Witches’ Chant). Mange chanter også disse den dag i dag.
Problemet med begge disse chantene er at vi i dag ikke vet deres egentlige betydning, selv om Heksechanten ihvertfall inneholder to gjenkjennelige guddommelige navn. Bagabichanten skal være på en gammel utdødd form for baskisk (en spansk-fransk grensedialekt fra Baskerland). Heksechanten skal visstnok også være på en gammel form for baskisk.
Å følge gamle tradisjoner kan ofte være en fin ting, men jeg er personlig veldig skeptisk til å følge tradisjoner man egentlig ikke kjenner opphavet til og heller ikke forstår betydningen av. Et viktig poeng ved chanting er å legge sin kraft og vilje inn i ordene som fremsies, og det får man ikke gjort når man ikke vet hva ordene man fremsier betyr. Disse gamle chantene er også fra en tid og fra folk med en veldig annen levemåte, livssyn og personlig moral enn det vi er vant til i dag. Disse gamle chantene kan inneholde tanker, filosofi og bønner vi ikke ønsker å stille oss bak eller gi vår energi til. Hekser er tilhengere av at alle er personlig ansvarlige for hva de legger sin energi inn i, egne valg og resultatet av disse valgene. Å chante noe man ikke kjenner betydningen av går i mot dette prinsippet. Jeg anbefaler derfor å la være å chante disse gamle chantene i dag – ihvertfall frem til forskere eventuelt finner den faktiske betydningen av disse tekstene, slik at hver enkelt kan vurdere om disse chantene er noe de ønsker å gi sin kraft til.
Jeg poster likevel de to chantene her, slik at dere blir kjent med hvordan de ser ut. Kunnskap om gamle tradisjoner er aldri feil, selv om man ikke tar personlig del i disse tradisjonene selv.
Det er mange moderne chanter på engelsk (som fint også kan oversettes til norsk) og vakre sanger med paganistisk tilsnitt moderne hekser og paganister kan bruke til sabbetene. En sang jeg er veldig glad i, som passer ypperlig til Samhain, er Loreena McKennitts «All Souls Night».
Her er teksten: Bonfires dot the rolling hillsides. Figures dance around and around to drums that pulse out echoes of darkness; moving to the pagan sound.
Somewhere in a hidden memory images float before my eyes of fragrant nights of straw and of bonfires, dancing till the next sunrise.
I can see the lights in the distance trembling in the dark cloak of night. Candles and lanterns are dancing, dancing a waltz on all souls night.
Figures of cornstalks bend in the shadows held up tall as the flames leap high. The Green Knight holds the holly bush to mark where the old year passes by.
I can see the lights in the distance trembling in the dark cloak of night. Candles and lanterns are dancing, dancing a waltz on all souls night.
Bonfires dot the rolling hillsides. Figures dance around and around to drums that pulse out echoes of darkness; moving to the pagan sound.
Standing on the bridge that crosses the river that goes out to the sea. The wind is full of a thousand voices; they pass by the bridge and me.
I can see the lights in the distance trembling in the dark cloak of night. Candles and lanterns are dancing, dancing a waltz on all souls night.
I can see the lights in the distance trembling in the dark cloak of night. Candles and lanterns are dancing, dancing a waltz on all souls night.
Øvelse: Chanting/sang
I dagens øvelse kan du synge «All Souls Night», eller en annen fin chant du vet om som innholdsmessig passer til Samhaim, mens du samtidig beveger deg med rolige skritt i en form for meditativ dans. I noen coven brukes en tromme sammen med chantingen, men om du setter på musikken til All Souls Night, så fungerer den også som et fokuspunkt for sangen og bevegelsene dine.
Din jobb er å kjenne på energien i sangen, betydningen bak ordene og legge din energi og fokus i å få denne til å blomstre. Hva vekker sangen av følelser i deg? Forsøk å uttrykke disse mens du synger. Beveg deg rolig med myke korte skritt, gjerne i en spiralform, der du starter ytterst og jobber deg, sirkel for sirkel innover, og deretter utover igjen når du har nådd spiralens senter. Følg rytmen i sangen og musikken når du går. Gå på en myk og dansende måte.
Når sangen er over kan du sette deg ned å kjenne på hvilke energimessige forandringer, om noen, sangen og dansen har skapt i deg og rundt deg. Skriv gjerne ned opplevelsen din i en dagbok eller BoS.
Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick
Pendulering er en gammel velkjent spådomsmetode. Kilde: Pixabay.
Hekser anser tiden rundt Samhain for spesielt egnet til å kommunisere med «den andre siden». Dette fordi slørene mellom verdnene, de levendes og de dødes, sies å være tynnere på denne tiden av året. Hekser søker råd og veiledning fra sine forfedre gjennom forskjellige spådomsmetoder.
Det engelske ordet for spådom, «divination», har samme røtter som ordet «divine» (guddommelig). Dette viser oss at man opprinnelig mente at spådom var en måte å kommunisere med de guddommelige på og at svarene man fikk var åndelig veiledning og råd fra en guddommelig kilde.
Forsøk deg på denne spådomsmetoden i dag, og innlem den gjerne i ditt Samhainrite den 31. oktober.
Du trenger:
-Forfedrealteret du du lærte å sette opp i forrige blogginnlegg
-To ark, et det står JA på og et det står NEI på
-Et svart stearinlys
-En pendel (se bildet)
Før du begynner må du skaffe deg en pendel, eller lage deg en. En pendel er et spådomsredskap som består av en liten, passe tung gjenstand, gjerne spiss i den ene enden, som er festet til en tråd eller et kjede. For å lage din egen kan du kutte en ca. 30 cm lang hyssing, solid tråd eller tynn kjetting/kjede. Fest et tungt anheng, en ring eller en liten vekt til tråden/lenken. Noen gjenstander mange velger å lage pendeler av er krystaller, I-Chingmynter, steiner som har naturlige hull gjennom seg – til og med vanlige, små metallskiver med hull i midten som du får kjøpt på Jernia kan fungere. Hvis du har lyst til å kjøpe en pendel, så finn en butikk som fører dem og prøv deg fram litt. Det er ikke alle pendler man har god kjemi med. Test pendler i forskjellig design og materialer og føl deg frem til den rette.
Begynn denne øvelsen ved å stå foran forfedrealteret ditt. Hold din venstre hånd, med håndflaten ned, over bildene av og gjenstandene som minner deg om dine forfedre. Grip pendelens tråd/kjede med venstre hånds pekefinger og tommel. Hold pendelen over bildene på alteret og si: «Hvilke av mine forfedre vil tale?» Nevn deretter navnet på de av dine forfedre som er hedret med et bilde eller en gjenstand på alteret. Ta en pause på ca. 60 sekunder mellom hvert navn og legg merke til pendelens bevegelser. Hvis den begynner å rotere eller svinge kraftig frem og tilbake, så er det siste navnet du nevnte navnet på den forfaderen eller formoderen som vil veilede deg i denne øvelsen.
Hvis du har et bilde av den slektningen som ønsker å veilede deg nå, så sett det rett foran deg. Hvis du ikke har et bilde av denne personen, kan du risse vedkommendes navn inn i det svarte stearinlyset istedet. Tenn lyset og sette det foran deg på alteret. Ta frem arkene med JA og NEI på og legg dem på alteret. Lukk øynene og se for deg din avdøde slektnings ansikt. Mens du visualiserer din slektning fremsier du denne påkallelsen, som er en gammel europeisk dødschant.
«Døden glir over vannet, men livet vil vende tilbake. Skjenk meg, O avholdte ____ (din slektnings navn) et fremgangsrikt, fruktbart år. Tal til meg denne sabbatsnatt. Kom gjennom slør av mørke. Fortell meg, O avholdte ____ (din slektnings navn) om min fremtid og min skjebne. «
Still deretter hvilke ja- og neispørsmål du vil. Hold pendelen over arkene, still hvert spørsmål høyt og observer pendelens bevegelser. Når pendelen svinger over et av ordene er det svaret ditt. Når du har stilt alle spørsmålene du ønsker, legger du pendelen fra deg og forlater alteret. La lyset brenne ned (sørg for at det kan brenne trygt uten å antenne noe).
Skriv gjerne litt om opplevelsen din i en dagbok eller BoS.
Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick
En spiralformet grein på Livets Tre. Kilde: Pixabay.
Hekser hedrer avdøde fra eget familietre, og siden alt henger sammen, og menneskeheten genetisk sett er en eneste stor familie, grener, blader og røtter på det samme Livstreet, så hedrer hekser alle vesener som har levd og forlatt oss helt tilbake til tidenes morgen. Selve livet og alle former det materialiserer seg i i vår verden er heksenes forfedre.
Dyrking av forfedre er en av de eldste religiøse skikkene vi kjenner til. Dette har foregått i forskjellige kulturer over hele verden og har mest sannsynlig sitt opphav i neolittisk tid. I diverse urkulturer rundt omkring i verden tilba folk sine forfedre og ba dem skjenke magisk hjelp, visdom og kraft fra åndeverdenen.
Hekser hedrer forfedrene som en del av sine Samhainfeiringer. En voksende tradisjon blant samtidspaganister er å bygge et alter til ære for forfedrene på Samhain. Et slikt alter kan selvsagt settes opp før selve Samhaindagen, gjerne i begynnelsen av oktober, slik at hele måneden blir en dedikert måned til hedring av slektninger som har gått bort.
Øvelse: Lag et forfedrealter
Du trenger:
– Bilder av familimedlemmer som har gått bort
– En alterduk
– Blomster
– Lys
– Fersk basilikum
– Tørket alrunerot (eller drageblodpulver)
– En bolle med vann
– En bolle med salt
Start med å se igjennom gamle familiealbum. Se igjennom gamle skrin og esker fulle av familieminner. Let etter bilder og gjenstander som bringer frem minner om avdøde du var og er glad i. Hvis du ikke finner bilder eller gjenstander som passer, kan du skrive ned minner du har om dine avdøde slektninger. Du trenger ikke å skrive i timesvis, bare noter ned et par gode minner i stikkordsform om hver person.
Deretter finner du en passende alterduk, svart er en passende farge, som du skal bruke som alteroverflate. Legg duken på et lite bord, en kommode, eller i en passende krok på gulvet. Legg bilder, gjenstander, eller skrevne minner på alterduken.
Nå er det på tide å være kreativ. Sett blomstene du har valgt i en vase, eller strø blomsterblader utover duken. Finn ut hvordan du vil gjøre det. Legg også basilikum og alrunerot (eller drageblod) på duken. Du kan strø det utover, eller legge urtene på fat eller i små skåler. Basilikum, alrune og drageblod er alle tilknyttet døden og sjelens reise videre fra dette livet til det neste. Tenn telys eller vanlige lys. Heng en lenke med bittesmå julelys over alteret ditt, draper tynne stoffer, slør, over bildene du har satt frem. Pynt med små leker eller andre gjenstander som er meningsfulle for deg og som er tilknyttet dem du skal hedre. Du kan også sette frem mat du vet dine slektninger var glad i. Du bestemmer, pynt og dander av hjertens lyst. Tenn en god røkelse.
Når du er ferdig med å pynte alteret ditt setter du deg foran det. Sitt i stillhet og send en tanke med takk til dine forfedre for at de er en del av din livsreise. La lysene brenne helt ut. Siden alteret du har bygget i denne øvelsen også skal benyttes til øvelsen du skal lære om i neste innlegg i denne bloggserien om Samhaim, er det fint om du lar det stå uberørt når du føler deg ferdig. Gå bortom alteret ditt i løpet av dagen, og dagene som kommer, og send gode tanker til dine forfedre. Kjenn på energien rundt alterplassen og føl nærværet av de som har vært i verden før deg.
Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick
Hodeskallen er et vanlig symbol for både døden og sabbaten Samhain, men den representerer også kunnskap og visdom. Kilde: Pixabay.
Hvorfor hedrer paganister og hekser døden? For utenforstående og de som er ferske paganister og hekser kan denne sabbaten oppleves som både morbid, skremmende eller også smakløs. Det er viktig at vi husker eller innser at de sedvanlige holdningene til døden (at den er skremmende osv) er tillært og ikke noe noen av oss er født med. Kan vi lære at døden er morbid, kan vi også avlære det og åpne opp for nye måter å se døden på. Som at den er naturlig og nødvendig f.eks. Et alminnelig trinn, eller en fase, i livssyklusen.
Så hvilken holdning bør vi ha til døden? Det mest konstruktive og kraftfulle standpunktet er total åpenhet. Det betyr at du gir slipp på alle forutinntatte og tillærte holdninger om døden så du kan nærme deg den som et blankt ark, klar for å erfare alt den innebærer på den mest autentiske måten for deg. Når du er åpen for døden og dens mysterier i dette livet viser den seg for deg som en helt naturlig prosess. Når du har oppnådd denne nøytrale forståelsen for døden vil den ikke lenger ha noen makt over deg, og den vil heller ikke kunne skremme deg.
Hekser tror ikke at døden er en slutt. Sjelen, den åndelige, udødelige delen av deg overlever dødsøyeblikket. Det er bare kroppen som ender og forvitrer. Wiccanske myter sier at sjelen reiser til Sommerlandet, et åndelig rike fylt av overflod og glede. Der vil du forenes med avdøde slektninger og andre du er glad i. Heksetro forteller at tiden i Sommerlandet er en tid for foryngelse og gjenskapelse, en forberedelse til du igjen skal vende tilbake til jorden og innta en ny fysisk form.
De fleste hekser tror på reinkarnasjon. Mange forbinder prinsippet reinkarnasjon med østlige tradisjoner, men mange folkeslag over hele kloden har hatt reinkarnasjon som en viktig del av sin tro og filosofi. Vi kan finne historiske bevis for troen på reinkarnasjon rundt om i oldtidseuropa, samt i det klassiske Hellas og Roma. Julius Cæsar skal f.eks. ha sagt om druidene: «De har dette som en viktig del av sin tro og kultur, at sjelen ikke forsvinner når døden inntreffer, men lever videre og går over i en ny kropp i et nytt liv…» Grekeren Pythagoras var også overbevist om sjelens ferd fra kropp til kropp etter døden: «Sjelen er her, så der, og flytter inn i hvilken fysisk form den selv ønsker.» Samtidshekser baserer sin tro på disse gamle vestlige og østlige teoriene om reinkarnasjon. Og hekser tror at hele poenget med reinkarnasjon er spirituell lærdom og åndelig vekst.
Hvis vi kontemplerer litt over Samhains symbolisme, så ser vi at hovedtemaet er avslutninger. Det handler om å avslutte en fase av livet, og starte på en ny. Men om vi studerer det vi kaller «avslutninger» nøye, så oppdager vi at det hele kun er et konsept, en oppfinnelse. For ender noe egentlig noensinne? Kanskje er det mer korrekt å si at alt har sin egen prosess, at alt utvikles og endres. Mennesker, hendelser, tilstander transformeres fra et øyeblikk til det neste. Og derfor kan vi si at hvert eneste øyeblikk både er en avslutning og en begynnelse. Samhain er en tid for kontemplasjon rundt disse temaene, og samtidig en tid for å oppnå ny innsikt om hvordan døden påvirker livet og vice versa.
Øvelse: Utforsk døden
-Sett av litt tid til å skrive ned dine tanker og følelser omkring temaet død. Finn fram papir og penn og assosier fritt om døden i ca. fem minutter. Sett på en alarm, slik at du slipper å følge med på klokka i disse fem minuttene – og la håndene bevege seg kontinuerlig i løpet av disse minuttene. La det som vil flyte ut på papiret får komme ut. Bare skriv, også når du tenker at du ikke har noe å skrive. Da skriver du nettopp det, til en ny tanke og en ny assosiasjon trer frem. Skriv frem dine dypeste innsikter og forståelse av døden og alt tilknyttet den.
-Lag en liste over avdøde personer som har betydd mye for deg. Se igjennom listen og visualiser hver enkelt person.
-Se for deg at ditt eget navn står på denne listen. Hvilke følelser og tanker vekker det? Skriv navnet ditt på listen.
-Heng listen opp et sted du ser den i løpet av dagen. Hvordan oppleves det å se på den?
-Legg merke til hvordan det er å bli minnet på avdøde og minnene du har etter dem gjennom dagen. Skriv ned disse opplevelsene med døden i en dagbok eller i din BoS.
Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick
Levende lys og gresskar er typiske Samhainsymboler. Kilde: Pixabay.
Samhain, Halloween eller De Dødes Dag er en helligdag som ærer de døde. Dette er også den siste sabbaten i det keltiske jordbruksåret, og regnes derfor som den keltiske nyttårsaften. Samhain er et gælisk ord som betyr «sommerens slutt». Kelterne var vise nok til å innse at avslutninger og begynnelser er tett knyttet sammen.Hva er en slutt? Hva er en begynnelse? Dette er mysteriene våre keltiske forfedre fordypet seg i gjennom ritualer og aktiviteter hver Samhain.
I oldtidens Europa var Samhain også tiden for høstens tredje og siste «innhøstning», slaktingen. (Lammas er innhøstningen av korn og Mabon er innhøstningen av frukt og grønnsaker.) Bare de sterke og velfødde overlevde de tøffe vintrene på den nordlige halvkulen, og slakting av dyr sikret et allsidig og næringsrikt kosthold vinteren igjennom. Bøndene passet på å slakte de dyra som skulle slaktes før Samhain, slik at kjøttet lå til salting eller hang til tørking eller røking før sabbaten begynte. Det kjøttet som ikke var i hus ble ansett som uspiselig for mennesker, kun egnet for folket fra den andre siden av sløret: ånder, alver, feer og lignende som lett kan smyge seg fra den andre siden til vår i tiden rundt Samhain. Noen mente også at alt som lå igjen ute når Samhaindagen opprant, det være seg kjøtt, korn eller grønnsaker, var forbannet. Mat som ikke var i hus på Samhain tilhørte de døde, og om de levende spiste av denne maten vill sykdom og død følge.
En annen gammel Samhainskikk er å tenne opp ild i hjemmets sentrale ildsted eller også å tenne bål på den høyeste bakkekammen i området. I Skottland ble peisilden tent på Samhain kalt Samhnagan. I James Frazers bok «The Golden Bough» nevnes en uvanlig bålskikk. Så fort bålet hadde brent ned og slukket løp alle rundt bålplassen mens de ropte «Den nyklipte, svarte søya fanger den siste.» Dette høres kanskje både pussig og meningsløst ut, men utsagnet har en dypere betydning som er nært knyttet til Samhains innhold og energi. Søya, hunnsauen, er et av gudinnen Cerridwens totemdyr og symboler. Cerridwen er en keltisk volvegudinne med tilknytning til Samhain og ritualer til ære for de døde. Utsagnet er altså en slags advarsel som sier at folk bør løpe og gjemme seg (komme seg i hus) før volven, gudinnens dødsaspekt (vinterkulda og mørket), kommer for alvor.
Dagens paganister og hekser tror at sløret som separerer vår verden og de dødes er tynnere rundt Samhain. Dette er grunnen til at mange mener det er lettere å få kontakt med både åndeverdenene generelt, og med avdøde, på denne tiden av året. På Samhain setter hekser opp altere til ære for sine kjære avdøde og legger ut ofringer til dem. Mange gjennomfører De Dødes Måltid, mat som lages som en offergave til døde slektninger og åndeverdenen. De Dødes Måltid innebærer å lage et ekstra godt middagsmåltid, dekke på til en mer enn de som skal spise og deretter spise måltidet i stillhet. Den ekstra tallerkenen med mat er selvsagt til de døde, og tanken er at selv om maten står urørt så kan de døde forsyne seg av matens energi og den kjærlighetn man har lagt ned i å lage den. Maten spises i stillhet som en kjærlig kontemplasjon over de som ikke er fysisk i blant oss lenger.
Hekser assosierer vanligvis sabbaten Samhain med to forskjellige aspekter av det guddommelige: Volven (Dødsgudinnen) og Dødens Herre (Underverdenens Konge). Begge disse aspektene representerer menneskets aldringsprosess, livets avslutning og selve døden. Volven og Dødens Herre representeren aldringens visdom og mysteriene tilknyttet døden, eller reisen til Sommerlandet – heksers mytiske sted for hvile og gjenskapelse etter døden og før nytt liv tar til.
Øvelse: Utforsk Samhain
– Finn frem en dagbok, eller din BoS, og skriv litt om dine minner fra tidligere års Samhainmarkeringer.
– Hvordan føles det for deg å skulle hedre døden?
– Er døden noe vi burde hedre? Hvorfor, hvorfor ikke?
– Hvordan påvirker døden deg og ditt liv akkurat nå?
– Hvordan opplever du det å fordype deg i temaet død? Hvor kommer dine reaksjoner på døden fra?
Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick
Skal du markere Samhain alene i år? Her er fem ideer til hva du kan gjøre. 🙂
Lag et måltid til ære for dine forfedre
Lag en favorittrett fra en familiekokebok, eller som du elsket å spise da du var liten. Gjerne mat som minner deg om dine avdøde slektninger, som bestefars høstsuppe eller mors søndagssteik. Dekk på til to, deg selv og dine forfedre. Legg mat på begge tallerknene og hell opp drikke. Spis maten i stillhet og tenk med kjærlighet på dine slektninger. Forsøk å se dem for deg mens du spiser. Husk stemmene til dem du var glad i. Når du har spist ferdig tar du med dine forfedres porsjon ut og graver den ned under et tre i hagen, eller et egnet sted i naturen. Send en takk til alle dem som har gått før deg, for alt det gode og kjærlighetsfylte de gjorde mens de var her på jorden.
Lag et forfedreskrin
Lag eller få tak i et treskrin. Dekorer det utenpå med bilder, symboler, farger, utklipp eller lignende, som minner om dine forfedre. Legg fotografier og ting av eller fra dine avdøde slektninger i boksen. Sett boksen på alteret ditt, eller et annet passende sted i hjemmet ditt, så du kan minnes dem hele året.
Vokt over flammen
Lag et lite bål ute, enten i egen bakhage eller på annet egnet og lovlig sted. Hold liv i ilden hele natten, fra solnedgang til soloppgang (eller så lenge du har mulighet til å vokte den). Syng, dans og snakk til dine forfedre ved bålet. Forsterk båndene til dem som har vandret før deg, be dem vokte over deg og vise deg vei. Om du ikke bor slik til at du kan lage et bål ute kan du tenne et lys inne.
Spis et granateple og skjær ut et gresskar
Granateplet er et gammelt symbol på underverdenen og de som holder til i den, takket være Persphone som spiste granateplekjerner første gang hun var hos Hades. Gresskarlykter er et nyere symbol på beskyttelse. De holder negative ånder og energier på avstand mens sløret mellom vår verden og den neste er på det tynneste.
Fortell historien om en som har gått videre
Ikke alle slektninger er av vårt blod. Noen ganger utvikler vi dype hjertebånd til mennesker som ikke er i familie med oss, men nære og spesielle venner. Fortell om en slik sjeleslektning som har gått videre til en person som ikke kjente han eller henne. Vi lever alle videre gjennom dem som kjente oss, og ved å dele deres historie viser vi dem stor ære og kjærlighet.
Iðuns hage 