Bli kjent med sabbaten Samhain: En tur på kirkegården

Atmosfærisk kirkegård. Kilde: Pixabay.

Har du oppholdt deg mye inne i det siste? La oss bryte vanen. Bli med en tur ut! 🙂

Sett av en dag til en tur til en kirkegård eller gravlund i nærheten av der du bor. Ta gjerne med deg litt røkelse og noe å tenne den med, blomster og kanskje en liten offergave, som frukt eller litt brød.

Når du har ankommet kirkegården eller gravlunden kan du sette av litt tid til bare å vandre rundt mellom gravene, eller trærne, hvis det er lunder med trær der. Åpne opp alle sanser og sug til deg inntrykk og energier. Hva slags følelser vekker denne store gravplassen i deg? Hva slags følelser? Hvorfor tror du at du opplever å føle akkurat dette? Påvirker energiene kroppen din på noen måte? Er det noe som strammer seg eller føler du en slags begrensning? Hvor i kroppen opplever du i tilfellet dette?

Fortsett vandringen din mellom gravstøttene og betrakt navnene på de døde og minneordene mens du går. Om en av gravene fanger oppmerksomheten din, går du bort til den om setter deg ned foran den. Legg blomstene du har med deg på graven, tenn røkelsen og legg frem offergaven. Sitt i stillhet foran graven. Les navnet på personen eller personene som ligger der. Se for deg at ditt navn en dag vil være å lese på en lignende sten. Kontempler over den begrensede tiden du har på jorden, i denne kroppen.

Når du føler deg ferdig, kan du sende en takk til den personen som ligger begravet i graven du sitter ved. Reis deg og forlat stedet i stillhet. Se deg ikke tilbake.

Når du kommer hjem kan du skrive litt om opplevelsene dine på gravlunden i din BoS eller dagbok. Skriv litt om hvilke innsikter du kanskje fikk om livet og døden mens du satt ved graven. Hvordan opplever du å arbeide med temaet død på denne måten?

Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick

Lagre

Lagre

Bli kjent med sabbaten Samhain: Din begravelse

Detalj av engel på en kirkegård. Kilde: Pixabay.

Sett av litt tid til å tenke over det faktum at du ikke alltid kommer til å være her på jorden i den formen du er nå. Dette kan kanskje være ubehagelig for noen. Vi har en tendens til å skyve vår dødelighet foran oss og unngå å tenke for mye på den. Å ta døden på alvor, å kontemplere over den og over hvordan vi ser for oss vår egen begravelse, hvilke ønsker vi har for seremonien osv kan vekke vonde følelser, men det kan også oppleves som sentrerende og jordende.

Ta en samtale med en du står nær, en partner, venn eller et familimedlem, om dine ønsker for egen begravelse. Snakk om seremonien som helhet, om musikk og hva du ønsker skal bli sagt. Snakk om blomster og belysning. Snakk om hvor du vil at seremonien skal finne sted. Oversett deretter teorien i praksis. Skriv ditt testament, noter ned planen for begravelsen i detalj.

Når kvelden kommer kan du finne frem din dagbok eller BoS og notere ned svar på følgende:
-Følte du for å utsette noen av disse oppgavene? Hvorfor? Hvorfor ikke?
-Opplevde du at disse oppgavene  og spørsmålene var relevante for deg i ditt liv akkurat nå? Hvorfor? Hvorfor ikke?
-Hvordan kan det å fordype seg i temaet døden og din egen dødelighet tilføre deg kraft?

Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick

Lagre

Bli kjent med sabbaten Litha: Meningen bak sommersolverv

Solskinn. Kilde: Pixabay.

Sabbaten sommersolverv/midtsommer er rik på symbolisme. La oss begynne med sola.

Hvis vi endrer perspektiv, og ser på solas årlige syklus og reise over himmelen som et symbol på vårt eget livs syklus og erfaringsreise som menneske, får plutselig sommersolverv en personlig betydning for oss. Sommersolverv er midtpunktet i solåret. Symbolsk sett representerer dette punktet midtpunktet i et menneskeliv. Sola er på sitt sterkeste ved midtsommer, men fra midtsommer og ut året minsker lyset og varmen i styrke, og solas kraft er på hell. Dette er en god naturlig metafor for våre egne liv og det tidspunktet da vi når midtlivet (mange får midtlivskrise) og innser at våre sterkeste og mest livsbejaende år ligger bak oss. «Passert middagshøyden» er et begrep som også passer inn i denne symbolikken.

Når nå årshjulet snurrer mot midtsommer og denne sabbatens temaer, hvordan møter vi tanker om vår egen nedgangsperiode, alderdom og dødelighet? Dette er en slags åndelig gåte, en viktig utfordring som ikke kan løses gjennom planlegging eller mentale strategier. Å møte sin egen dødelighet krever hjerte og sjel, en slags sjamanistisk bevissthet og åpenhet som kan ta oss inn i en ny måte å leve på, og skjenke oss en ny styrke og livsbejaende holdning.

Mange møter sin egen dødelighet i det som kalles midtlivskrisen, en tid som ofte kjennetegnes av hektisk aktivitet og desperasjon etter å skru tiden tilbake, eller til å endre sitt liv fra ubetydelig hverdag til noe spektakulært, noe som gir en følelsen av at en har utgjort en forskjell, satt spor. Bak denne hektiske aktiviteten og desperasjonen ligger gjerne en dyp, nonverbal, ubevisst angst før døden. Hva skal vi gjøre med dette som ligger foran oss og truer? Skal vi flykte, skal vi gjemme oss, kan vi gjemme oss? Skal vi bare gi opp, kaste inn håndkledet og innse at løpet er kjørt?

Naturen skjenker oss svar hvis vi lytter og hvis vi ser. Og mange av disse svarene ligger i solens aktivitet. Når vi observerer solen og den nedgangsperiode, ser vi at den ikke panisk sprer sin kraft for alle vinder. Den forsøker heller ikke å skru tiden tilbake, eller å gå bakover i sin egen bane. Solen aksepterer hver fase av ferden, den skinner helt og fullt – er helt i seg selv – og går ned når tiden er inne for å gå ned. Dette viser oss at det beste vi kan gjøre er å akseptere alle faser av våre egne liv, både oppturer og nedturer, både styrke og svakhet, både lyse øybelikk og mørke øyeblikk der inaktivtet og hvile er viktigst. Aksept inneholder ikke frykt, aksept er fravær av uro og panikk. Aksepterer vi hele livssyklusen og alle dens faser lærer vi å sette pris på og flyte naturlig med i naturens egen rytme – en rytme som ikke kan endres uansett om vi flyter med eller kjemper imot. Så vi kan like gjerne flyte med.

Sommersolvervet minner oss på å åpne våre sinn og hjerter til det å leve fullt og helt i øyeblikket, og å akseptere livet slik det til enhver tid fortoner seg. Morgendagen kommer eller den kommer ikke. Akkurat nå er alt vi har. Hvordan påvirker dette deg? Hvilke følelser og tanker vekkes i deg av denne innsikten?

Øvelse: Husvelsignelse med solmagi
Du trenger:
– Et hvitt ark
– En rød penn
– En linjal
– Eterisk kamilleolje

Denne øvelsen kan utføres på selve sommersolvervet, eller når som helst ellers, for å velsigne ditt hjem. Du skal lage solens magiske kvadrat, også kalt en planetarisk kamea av den gamle alkymisten Cornelius Agrippa. Kameaen, eller kvadratet, er ment å skulle representere ånden eller energien til solen (eller andre planeters spirituelle krefter) gjennom en matematisk formel (et nøye sammensatt antall tall). Ved å lage solens magiske kvadrat og henge det over inngangsdøren din, inviterer du solens styrke og vitalitet inn i ditt hjem og inn i deg selv.

Finn frem det hvite arket. Magiske kvadrater ble opprinnelig tegnet på nytt pergament, men i dag bruker vi det vi har for hånden. Hvitt papit fungerer utmerket. Bruk linjalen når du skal tegne opp en likesidet firkant. Firkanten skal fylles av ruter. Seks like store ruter vannrett og seks like store ruter loddrett, slik at kvadratet til sist inneholder et rutenett på trettiseks ruter til sammen. Fyll deretter tallene inn i rutene. Solens kvadrat skal se slik ut:

Solens magiske kvadrat. Kilde: Wikipedia.

Klipp ut kvadratet og gni litt kamilleolje langs kantene (påfør oljen med klokka rundt kvadratets ytterkant). Heng deretter kvadratet opp over inngangsdøra til hjemmet ditt (på innsiden, så det ikke utsettes for unødvendig mye vær).

Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick.

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre