Bli kjent med sabbaten Beltane: Seksualitet og åndelighet

Seksualitet og åndelighet. Kilde: Pixabay.

En viktig del av den personlige veien inn i paganismen er å trene opp bevisstheten. Det handler både generelt om å bli mer bevisst, men også å få en rausere bevissthet (altså trene opp toleransen for både seg selv og andre, og for alt livet rommer). Et område av tilværelsen mange føler behov for å holde i skyggen, av forskjellige grunner, er vår seksualitet. Beltane er en fin tid å sette bevissthetens lys på dette temaet, ved for eksempel å utforske vår egen seksualitet, vårt syn på seksualiet og de forskjellige holdningene som finnes (både i deg selv og andre) om seksualitet.

Uten at vi kanskje er klar over det selv, har samfunnet og kulturen vi lever i i stor grad formet vårt syn på seksualiteten. En av de mest utbredte holdningene om seksualitet her i vesten er at sex kun er til for at vi skal formere oss (denne ideen kommer fra de Abrahamittiske religionene – i hovedsak kristendom og jødedom). Dette synet kan i mange tilfeller vise seg å degradere og kue en helhetlig, fri og sunn seksualitet. Dette synet har også vært med på å skape og opprettholde svært  stereoptype kjønnsroller og et svært usunt og stereotypt uttrykk for seksualitet (som f.eks. at menn er pågående jegere, at kvinner er ettergivende bytter; at det heteroseksuelle er det ønskede, mens homoseksualitet ikke er ønsket osv osv.)

Men fra hvor får vi disse holdningene? Og hvor relevante er de egentlig for våre liv i dag? I riktig gamle dager var formering ekstremt viktig. Hebreerne, hvis livssyn og holdninger utgjør grunnmuren i vår moderne Bibel, var utsatt for forfølgelse og slaveri. Å bære frem barn var omtrent umulig under de tøffe forholdene de ofte levde under. Det er derfor ikke så rart at Yaweh har blitt tillagt å pålegge menneskene (slik han gjør i Mosebøkene) å «bli fruktbare og mange».

Den tidlige læren til den katolske kirke har nok vært den mest innflytelsesrike når det kommer til å befeste disse konservative ideene om fruktbarhet og formering. Kirkens nære samarbeid med politikken har ført til at det religiøse synet på seksualitet ble omgjort til et helt safunns normer og leveregler, noe som har holdt stand helt frem til i dag. Fra det første århundret før vår tidsregning hadde det romerske imperiet nådd sin storhetstid, og med det fulgte et overflødighetshorn av seksuelle uttrykk og seksuell praksis. Seksualitet kom bl.a. til uttrykk under festivaler som Bacchanalia – en høytid til ære for guden Bacchus – der det ikke bare ble oppfordret til fri seksualitet, men også noe som nærmest ble påtvunget deltagerne. De bachanalske ritene ble etterhvert så utagerende og til tider fornedrende (spesielt for unge gutter som i mange tilfeller ble tvunget til å gjenneomføre samleier før de selv var klar for det) at det romerske senatet til slutt forbød dem.

Senere var det apostelen Paulus, en sentral stemme i kristendommen, som reagerte på historien om disse ritene og begynte å understreke viktigheten  av å overvinne kjødets lengsler og begjær. Han oppfordret også til sølibat og avholdenhet, og fremla begge deler som overlegne former for åndelig praksis. Senere kirkefedre bygget videre på Paulus sitt syn. Blant de mest respekterte og kjente kirkelige autoritetene som fremla distinkte holdninger omkring seksualitet er St. Augustin av Hippo, Thomas Aquinas, Martin Luther og Jean Calvin.

Arven etter kirken, reformasjonen og dens rigide ståsted som anti enhver form for seksualitet som ikke har det å skape et barn som mål, er den dag i dag endel av folks bevissthet og holdninger. Mange av disse konservative holdningene er fremdeles intakte, mens noen av dem falt under den seksuelle revoulsjonen på 60- og 70-tallet. Seksualiteten er uansett et av menneskets tabuer, og den kaster oss stadig ut i komplekse konflikter (både indre og ytre) der sosial norm og individuell frihet og nytelse settes opp mot hverandre.

Hovedutviklingen av dagens moderne Wicca foregikk på andre havdel av 1900-tallet. Fordi utviklingen av denne paganistiske tradisjonen på mange punkter sammenfalt med hippietiden og den seksuelle revolusjonen, er Wicca og dagens paganisme preget av et moderne syn på kjønn og seksualitet. Wiccanere og paganister har derfor som oftest en fri, leken og alternativ holdning til seksualitet, en holdning som gjerne går på tvers av de mer konservative og konvensjonelle normene som samfunnet ellers er gjennomsyret av. For å være litt mer presis, så tror paganister og Wiccanere at seksualitet er noe hellig og guddommelig, at det gir oss personlig kraft, og at seksualiteten som en ren nytelseshandling er en gave til menneskene fra Guden og Gudinnen. (Wiccanere og paganister er forøvrig selvfølgelig tilhengere av de normene som sier at sex skal nytes av mennesker over den seksuelle lavalder som har gitt gjensidige samtykke.)

Øvelse: Holdninger til seksualitet
Sett av litt tid til å utforske dine egne holdninger til seksualitet gjennom å besvare disse spørsmålene. Skriv svarene dine ned i dagbok eller BoS.

* Opplever du at sosiale normer er med på å hemme din naturlige seksualitet? I tilfelle hvordan?
* Kan de samme sosiale normene oppleves som gunstige eller støttende?
* Hvilke, om noen, sosiale normer kunne du tenke deg å innføre i samfunnet?
* Hvordan hadde du oppført deg seksuelt hvis det ikke fantes sosiale normer som regulerte seksualiteten?

Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick

Bli kjent med sabbaten Beltane: Priapus’ stav

En utgave av Priapus’ stav. © Idun.

Staven er et fallossymbol. Mange gamle skikker går ut på å lage og å bruke en rituell stav for å fremme fruktbarhet og overflod.

I dette innleggets øvelse vil du få innsikt i en måte å lage en såkalt priapisk stav, som skal brukes i øvelsen som beskrives i neste blogginnlegg. Betegnelsen priapisk kommer fra den greske guden Priapos (den romerske utgaven av ham het Priapus) som var gud for seksualitet, sensualitet og fruktbarhet.

Du trenger:
* En gren fra et tre, omtrent så lang som fra albuen til tuppen på langfingeren din (tresort velger du selv)
* En bukett med små blomster, gjerne blomsterknopper (det kan godt være små dekorblomster fra en hobbybutikk)
* Ståltråd til blomsterdekorering

Sank inn kvisten fra et tre du føler god kjemi med. Be om lov før du kutter av en kvist/gren. Legg gjerne igjen et lite offer til treet som takk for gaven.

Ta med deg kvisten hjem og legg den på et arbeidsbord. Lag en pen liten bukett av blomstene. Legg buketten inntil staven, slik at blomstene danner et blomstrende hode på staven og stilkene ligger pent inntil stavens lengderetning. Fest stilkene til staven med ståltråden. Når du er ferdig skal du ha en stav med et tydelig blomsterhode. Hvis du vil kan du skjule ståltråden med vakre silkebånd.

Når staven er helt ferdig kan du legge den i kjøleskapet, så den holder seg. Du kan også gjerne surre litt fuktig tørkepapir omkring stilkene, så blomstene får tilgang på vann. Eventuelt kan du sette hele staven i en vase med vann, slik at både den og blomstene holder seg friske og fuktige.

Et alternativ til denne typen priapisk stav, er den enklere versjonen du ser på bildet over. Det er en vanlig gren i passe tykkelse og lengde, der barken er fjernet, som er pyntet med silkebånd. Flett båndene rundt staven – og du har en enkel Priapus’ stav. Du kan gjerne feste små silkeroser der båndene krysser seg for et mer dekorert uttrykk.

Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick

Bli kjent med sabbaten Beltane: Meningen bak Beltane

Guden og Gudinnens kjærlighet og sammensmeltning er hovedtemaet ved Beltane. Kilde: Pixabay.

Å si at Beltane kun handler om den seksuelle akten, er en svært uriktig forenkling. Alle rituelle handlinger, inkludert den rituelle seksuelle sammensmeltningen som tilhører sabbaten Beltane, har en langt dypere metaforisk og åndelig betydning. Den er en fysisk manifestasjon av både universell kjærlighet og av menneskets forening med naturen og det guddommelige.

Kjærligheten er den veiledende kraften på denne paganistiske helligdagen. Selv om kjærlighet har mange betydninger, og du sikkert har massevis av egne assosiasjoner til ordet, så er det vanligst å tenke på kjærlighet som en romantisk forbindelse mellom to mennesker. Lidenskap er gjerne en del av denne kjærligheten. Hvis vi tenker ennå litt videre på hva kjærlighet kan innebære, så vil vi kanskje komme over ord som forpliktelse, tilknytning og hengivenhet – tre ting som like gjerne betegner den kjærligheten vi har til familie, barn og venner. Kjærlighet er så mangt, og det er alle former for kjærlighet som feires på Beltane, ikke kun den romantiske og seksuelle kjærligheten – selv om den gjerne står i sentrum. Beltane er også høytiden for den universelle, globale og betingelsesløse kjærligheten som ser at vi alle er ett og at vi alle er forbundet med hverandre.

Kjærligheten som uttrykkes på Beltane, gjennom den symbolske seksuelle sammensmeltning, er selve kjærligheten til livet, livets tilblivelse og opprettholdelsen av liv. Det er en upersonlig og ikke-emosjonell kjærlighet. Det betyr ikke at kjærligheten som uttrykkes på Beltane er kald eller ufølsom. Det motsatte er faktisk det riktige, for kjærligheten som kommer til uttrykk på denne sabbaten diskriminerer ingen, men rettes ut mot og omfavner alt og alle. Den fosser frem, lik en elv som renner over sine bredder. Den er sammensmeltningens hellige, ustoppelige kraft, et direkte uttrykk for livets iver og vitalitet. Det er den betingelsesløse godheten til Guden og Gudinnen som flyter frem gjennom kjærligheten vi uttrykker på Beltane.

En annen vanlig rituell praksis på Beltane er det symbolske, hellige bryllupet, også kjent som hieros gamos. Myter beskriver ofte dette prinsippet gjennom historier om en helt som ender opp med å gifte seg med en gudinne, eller når kjærligheten seirer over det onde. Den symbolske sammensmeltningen av fysiske motsetninger, som maskulin og feminin, representerer den langt større sammensmeltningen av universelle motsatte energier. Lys og mørke, varm og kald, senter og omkrets er alle motsetninger, som sammen med maskulin og feminin, finner sin innbyrdes balanse under et Beltanerite. Som store, kjente myter om verdens tilblivelse forteller oss, så er det gjennom møtet mellom alle disse motsatte kreftene at liv fornyes. Ufruktbart land, der frø en gang har blitt sådd, kan frembringe blomst og frukt igjen under de rette forholdene. Livet blir en mulighet gjennom det universelle prinsippet sammensmeltning.

Hieros Gamos er ikke bare et sjarmerende mytisk tema vi kan hygge oss med en gang i året, på Beltane. Det er etlevende, pustende prinsipp som eksisterer som en del av din egen sjel. Hieros Gamos er en bevissthetstilstand som er tilstedeværende hver gang vi vekkes av en berøring eller opplevelsen av sensualitet. Det begynner med blandingen av energi fra to mennesker som elsker hverandre, og gjennom alle handlinger som medfører en form for nytelse. Resultatet av et Hieros Gamos er en spredning av guddommelig kjærlighet og en vekkelse av medfølelse for alt som lever.

Øvelse: Beltaneilden
Tenn ild i dag, gjerne på et egnet sted utendørs. Sørg for at ilden ikke kan skade natur eller annet omkring, og vær sikker på at du tenner ild på lovlig sted. Tenn gjerne ilden i ei bålpanne eller lignende, det er tryggest. Bygg gjerne det lille bålet fra en base av eikeved, eller eikekvister. Tynne, tørre kvister tennes lettere enn tjukkere treverk. Når du har fått fart på det lille bålet ditt kan du slenge på følgende ingredienser:

• En håndfull sandeltre
• En håndfull sedertre
• En håndfull tørkede einerbær

Mens du betrakter bålet kan du kontemplere over temaet sammensmeltning. Legg merke til at bålet ditt også er et resultat av en sammensmeltning  – mellom treverk, hete og luft. Når disse tre går sammen og blir ett kan ilden bli til og bålet ditt eksitere.

Pass på å hoppe over bålet mens du ønsker deg noe. Dette er en gammel Beltaneskikk. Hopp gjerne over bålet med din partner eller elsker også. Det skal visstnok styrke båndene mellom dere og tenne lidenskapen.

Når ilden har brent ut og det bare er glør igjen kan du sette deg ned ved bålet og skue inn i glørne. Mønstre og bilder som danner seg skal kunne fortelle deg noe om fremtiden din.

Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick

 

Bli kjent med sabbaten Beltane: Innledning om Beltane

Maistangen er et av Beltanes mest kjente symboler. Kilde: Pixabay.

Alle de åtte sabbatene i det paganistiske årshjulet er viktige på hver sin måte, men det er likevel to som har en noe mer fremtredende rolle. Den første er Samhain, også kjent som De Dødes Dag, 31. oktober. Og på eksakt motsatt side av årshjulet finner vi Beltane, som markeres natten mellom 30. april og 1. mai. Beltane og Samhain danner en slags todelt enhet, der Samhain er det mørke yin mot Beltanes lyse yang.

Beltane er en gledesfylt, åpenhjertig feiring av livet, og balanserer den mørkere og mer avorsfylte markeringen av døden som er Samhain. Paganismen er en trosretning som hedrer fruktbarheten, livet, døden og gjenfødelsen, og Beltane er sabbaten der fruktbarheten virkelig står i sentrum og blir feiret som livsskaperen og livsopprettholderen. Et uttrykk for dette er den seksuelle sammensmeltningen av Guden og Gudinnen, eller det feminine og maskuline prinsipp.

Ordet Beltane er en moderne utgave av det irsk-gæliske ordet Bealtaine, som er et gammelt navn på måneden mai. Det er nært knyttet til det skotske ordet Bealtuinn, som betyr maidag (May Day). Bealtuinn betydde opprinnelig Bels ild, og har opphav i tradisjonen å tenne bål 1. mai for å hedre den keltiske guden Bel (som var gud for solen og lyset, og som også er kjent som Beli og Balor). Som en symbolsk velkomst til lyset og livet tente kelterne bål til ære for Bel. Veden kom fra lokale eiketrær, et tre som er hellig for solguden. Noen kilder forteller at druidene feiret maidagen med et rituelt offer, ofte av et dyr med tilknytning til solguden, og ennå tidligere i historien av en mann som representerte eikas sjel, selve Eikeguden. Offeret ble utført for å fornye «jordas blod», og sikre ny vekst og fruktbarhet. Heldigvis går det ikke så hardt for seg i dag.

I andre, langt mindre dramatiske og voldsomme tradisjoner, ble det på Beltanedagen kuttet greiner av hagtornbusker, såkalte «maigreiner». Disse greinene, som måtte ha knopper, ble brakt i hus som et symbol på gudinnens tilbakekomst etter den lange vinteren. Det hendte at man lagde buketter av greinene og bar dem rundt i landsbyene, for å velsigne alle i nærområdet med gudinnens fruktbarhetsenergi. Noen trodde at man ved å binde fast en slik hagtornbukett til fjøsdøra ville sikre at kuene ville produsere ekstra mye melk i den kommende sesongen. En elsker, eller også en frier, kunne også finne på å plassere en hagtornbukett foran døren til sin utkårede. Denne handlingen skulle påvirke den elskede med gudinnens fruktbarhet og kjærlighetsenergi, slik at deres fremtidig kjærlighetsforhold ville bli til stor glede og velsignelse for dem begge.

En annen gammel maidagsskikk gikk ut på å jakte på ville harer. Moderne okkultister tror at denne hellige harejakten bunnet i harens symbolske tilknytning til månen og, nettopp, fruktbarhet. Den som var så heldig å fange en hare på Beltane, ville få et kommende  år fylt av velsignelser. Og velsignelsene ville også gjelde alle man delte hus med.

Maistanga er at annet hellig objekt med tilknytning til Beltane, Maidagen eller Valborgsnatta (som denne dagen også kalles). Selva maistanga representerte kongens fallos, eller Gudens fallos om du vil, og den ble plantet dypt i jorda (jorda er her en representant for Gudinnen) for å sikre at den nye sesongen ble fruktbar og rik. De feirende pyntet stanga med fargerike bånd, bjeller og blomsterkranser. Senere på dagen, ville de danse rundt stanga, i vide ringer, for å vekke jorda og naturen og inspirere til nytt liv og fruktbarhet.

Maistangritualer var så populære i hele Europa at Kirken, opprørt over den tydelige gleden ved paganistisk praksis, forsøkte å sette en stopper for dem. Et av Kirkens forsøk gikk ut på å inkorporere maistanga i kirkelig praksis, for å rense og opphøye den til noe tekkelig og kristent. Et kirkesogn sør i Europa skal ha forbudt det paganistiske maistangritet, men selv startet med en Priapus-prosesjon, der ei lita maistang ble båret rundt i sognets landsbyer som en hellig, guddommelig representasjon for Guds skaperkraft.

Maistenger benyttes i dag sjelden på Beltane, men er noen steder å finne som del av midtsommerfeiringen. Sverige f.eks. er kjent for sine midtsommerstenger, eller maistenger. Dette er et resultat av Kirkens gamle forbud mot Beltanestanga. Stanga ble inkorporert i den største og mest populære kirkelige markering som lå nærmest Beltane, alstå St. Hans (Døperen Johannes helligdag – som noen regner som midtsommer).

Dagens paganister feirer ofte Beltane, eller Maidagen, ved å omfavne og uttrykke sin egen seksualitet. Hvis dette ikke oppleves som riktig for deg (det kan være mange og gode grunner til det – vi er alle på forskjellig sted i vår egen personlige livsreise) så kan du vurdere å bruke litt tid på å bli kjent med dine holdninger til seksualitet generelt, hva som er tabu for deg, hva som tiltrekker deg, eventuelt overhodet ikke tiltrekker deg og filosofere over hva seksualitet er for deg personlig. Sex er for de aller fleste en naturlig del av livet og det å leve, og paganister er opptatt av å omfavne alle aspekter ved tilværelsen. Likevel finnes det mennesker som definerer seg som aseksuelle og også aromantiske, og dette er en like naturlig del av helheten som det å være et seksuelt orientert vesen. Det finnes også paganister som lever i selvvalgt sølibat.

Mange paganister ser på seksuell energi som et redskap til å smelte individuell bevissthet sammen med en kollektiv bevissthet. Gjennom seksuell sammensmeltning, både bokstavelig og symbolsk, blir to til en. Denne seksuelle sammensmeltningen representerer prosessen der individet går opp i og blir endel av den guddommelige kraften. Fordi hekser forstår seksualitet som noe langt mer enn kun en fysisk handling, er seksualiteten som uttrykkes ved et Beltanerite noe annet enn den stereotype seksualiteten de fleste tenker på som seksualitet. Hekser vet at seksualitet også har både symbolske og hellige sider, som kan utforskes gjennom det fysiske, det følelsemessige, det mentale og det sjelelige. Seksualitet bør ikke begrenses til kun å handle om fysisk sex. Paganister mener at vår seksualitet bør være spontan og fri, en direkte manifestasjon av hver enkelts naturlige uttrykksbehov.

Øvelse: Beltanepåkallelse
Du trenger:
-En blomst (f.eks. en rosa rose) med mange kronblader som du kan nappe ut og strø omkring deg
-Et grønt eller rosa stearinlys
-En annen blomst (gjerne en rose til)

Hekser chanter gjerne ved hver sabbat, også under Beltaneritet. Ved midnatt trekker du en sirkel på gulvet (eller bakken om du er ute) ved å strø kronblader fra den første rosen. Tenn lyset, hold det i den høyre hånden, og den andre rosen i din venstre hånd. Løft både rosen og lyset mot himmelen. Still deg øst i sirkelen og begynn å vandre rundt med klokka. Mens du går fremsier du denne påkallelsen/denne chanten tre ganger. Pass på at du går sirkelen tre ganger også. Her er påkallelsen:

«Spre ei ord om våre riter,
det er dem som ei forstår.
Skogen er vårt hjem ved midnatt,
la oss feire livets vår.
Vi gir kraft til alt som vekkes,
vi får liv av Dem som rår.
Solen stiger snart av mørke,
gull av gnister fra vårt bål.»

Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick