Bli kjent med sabbaten Imbolc: Om Imbolc

Det er ennå vinter ved Imbolc, men nede i jorden begynner frø og forberede seg på vårens spiring og vekst.

Imbolc (1./2. februar) er hekseårets andre sabbat. Imbolc er et irsk-gælisk ord som uttales im’-molk. Dagen kalles også Imbolg og Lysmesse. Imbolc er feiringen av den offisielle «døde» tiden, perioden fra 31. oktober til 1. februar, der hekser som oftest ikke utfører særlig mye magi eller utfører innvielser av noe slag. Denne døde perioden i året faller naturlig sammen med solens, lysets og naturens «død», årstiden vi på den nordlige halvkule kaller vinter. Eldre tiders hedninger la merke til at dagene begynte å ble betydelig lengre igjen rundt Imbolc, og feiret naturens begynnende oppvåkning fra vinterdvalen på denne tiden av året.

Sammen med de stadig lengre dagene kom også et løfte om vår og livets fornyelse. Imbolc er en helligdag som markerer det ofte usynlige første hintet av vår og ny spiring dypt i jorden. I de nordlige deler av verden er bakken som regel fremdeles frossen og dekket av snø så tidlig i februar. Lysets tilbakekomst og de stadig lengre og lunere dagene har lenge vært et oppmuntrende tegn på at sommeren sakte men sikkert er på vei.

De gamle kelterne hedret Brigid, den trefoldige gudinnen for kilder, brønner, ild og kreativitet (for bare å nevne noe) på Imbolc. Hun ble regnet som denne sabbatens skytsgudinne. Tilhengere av Brigid mener at hun kan skjenke fruktbarhet, og de tenner gjerne lys for henne for å markere det voksende lyset ute og den fruktbare årstiden som er underveis. Så populær har Brigid vært at hun fremdeles er høyeste beskyttende gudinne for druidenes magiske sirkler den dag i dag.

De tidligste tilhengerne av Brigid lagde kors av kvister («Saint» Brigid’s Crosses) og hang dem i nærheten av gårdsdyras innhengninger for å forsikre seg om at de holdt seg friske, vokste og var fruktbare i månedene som kom. Kvistene som ble igjen når kvistkorsene var ferdige ble gravd ned i jorden, for at fruktbarhetsenergien også skulle spre seg til åker og natur. Noen lagde også dukker av kornnek. En gammel skikk gikk ut på å kle korndukken i kvinneklær og legge henne i «Brigids seng» (vanligvis en enkel kurv) sammen med et fallossymbol. Tidlige tiders hedninger mente at dette ville sikre en fruktbar og frodig vår og sommer.

Rundt Imbolc (som bokstavelig talt betyr «i melk») la gjetere merke til at hunndyr gjerne fødte og diet sine nyfødte. Denne «melke-perioden» signaliserte naturens gjenfødelse og bar bud om vår og sommer. Nyfødte dyr, deres diepriode og fruktbarheten begge deler symboliserer er utgangspunktet for flere paganistiske tradisjoner. En slik tradisjon er å helle den første bøtta med nymelket kumelk etter kalvingen på bakken. Dette ble gjort for at våren skulle bli frodig og rik. Det var også vanlig å velsigne plogen og andre jordbruksredskaper. En slik velsignelse var å vaske redskapene i den ferske kumelka, igjen for å forsikre seg om den forestående sesongens fruktbarhet. I områder der været var mildere og våren tydeligere var det vanlig å ta frem plogen på Imbolc, og trekke den fra hus til hus. Noen steder var det til og med en skikk å helle egenbrygget whiskey over plogen for at innhøstningen skulle bli preget av overflod.

Det har også vært vanlig å lage matoffer til feene og alvene rundt Imbolctider. Feer og alver sies å velsigne jordene til bønder som gir offergaver til dem. Bøndene la gjerne ut litt brød og ost på plogen og lot den stå ute over natta slik at alvene og feene kunne forsyne seg.

Selv om skikkene og tradisjonen kan ha variert fra region til region, så har selve Imbolcfeiringen vært like viktig for mange slags jordbrukssamfunn. Dette fordi Imbolc symboliserer naturens oppvåkning og begynnelsen på fruktbarhet for dyr og folk, og rike fremtidige avlinger.

Øvelse: Offer til alver og feer
Du trenger:
– Et stykke hvitt papir
– En penn som skriver rødt (gjerne en splittpenn til å dyppe i drageboldsblekk – hvis du får tak i det)
– Litt brød, ost og/eller frukt

Begynn med å skrive et ønske du har på det hvite papiret med rødt blekk. Det sies om alver og feer at de oppfyller ønsker som omhandler helbredelse, fruktbarhet og generell velsignelse. Gå ut mens det er skumring og legg lappen med ønsket ditt på bakken, nær en bregne eller en annen vekst som er i blomstring. Hvis du bor slik til at det fremdeles er vinter hos deg rundt Imbolc, kan du legge lappen din på et skjult og skyggefullt sted der ingen andre mennesker vil finne den. Legg matofferet oppå arket, snu deg og gå vekk fra offerstedet. Pass på at du ikke ser deg tilbake.

Vend tilbake til offerstedet etter 3-4 dager og hent lappen. Brenn den og strø asken ved inngangsdøren din. Hvis lappen ikke lenger er der sies det at det er alvene og feene som har hentet den. Ta det som et ekstra sikkert tegn på at de har notert seg ønsket ditt og at de vil gjøre alt som står i deres makt for at det du har ønsket skal gå i oppfyllelse.

Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Tinothy Roderick

Legg igjen en kommentar