Bli kjent med sabbaten Imbolc: Om Imbolc

Det er ennå vinter ved Imbolc, men nede i jorden begynner frø og forberede seg på vårens spiring og vekst.

Imbolc (1./2. februar) er hekseårets andre sabbat. Imbolc er et irsk-gælisk ord som uttales im’-molk. Dagen kalles også Imbolg og Lysmesse. Imbolc er feiringen av den offisielle «døde» tiden, perioden fra 31. oktober til 1. februar, der hekser som oftest ikke utfører særlig mye magi eller utfører innvielser av noe slag. Denne døde perioden i året faller naturlig sammen med solens, lysets og naturens «død», årstiden vi på den nordlige halvkule kaller vinter. Eldre tiders hedninger la merke til at dagene begynte å ble betydelig lengre igjen rundt Imbolc, og feiret naturens begynnende oppvåkning fra vinterdvalen på denne tiden av året.

Sammen med de stadig lengre dagene kom også et løfte om vår og livets fornyelse. Imbolc er en helligdag som markerer det ofte usynlige første hintet av vår og ny spiring dypt i jorden. I de nordlige deler av verden er bakken som regel fremdeles frossen og dekket av snø så tidlig i februar. Lysets tilbakekomst og de stadig lengre og lunere dagene har lenge vært et oppmuntrende tegn på at sommeren sakte men sikkert er på vei.

De gamle kelterne hedret Brigid, den trefoldige gudinnen for kilder, brønner, ild og kreativitet (for bare å nevne noe) på Imbolc. Hun ble regnet som denne sabbatens skytsgudinne. Tilhengere av Brigid mener at hun kan skjenke fruktbarhet, og de tenner gjerne lys for henne for å markere det voksende lyset ute og den fruktbare årstiden som er underveis. Så populær har Brigid vært at hun fremdeles er høyeste beskyttende gudinne for druidenes magiske sirkler den dag i dag.

De tidligste tilhengerne av Brigid lagde kors av kvister («Saint» Brigid’s Crosses) og hang dem i nærheten av gårdsdyras innhengninger for å forsikre seg om at de holdt seg friske, vokste og var fruktbare i månedene som kom. Kvistene som ble igjen når kvistkorsene var ferdige ble gravd ned i jorden, for at fruktbarhetsenergien også skulle spre seg til åker og natur. Noen lagde også dukker av kornnek. En gammel skikk gikk ut på å kle korndukken i kvinneklær og legge henne i «Brigids seng» (vanligvis en enkel kurv) sammen med et fallossymbol. Tidlige tiders hedninger mente at dette ville sikre en fruktbar og frodig vår og sommer.

Rundt Imbolc (som bokstavelig talt betyr «i melk») la gjetere merke til at hunndyr gjerne fødte og diet sine nyfødte. Denne «melke-perioden» signaliserte naturens gjenfødelse og bar bud om vår og sommer. Nyfødte dyr, deres diepriode og fruktbarheten begge deler symboliserer er utgangspunktet for flere paganistiske tradisjoner. En slik tradisjon er å helle den første bøtta med nymelket kumelk etter kalvingen på bakken. Dette ble gjort for at våren skulle bli frodig og rik. Det var også vanlig å velsigne plogen og andre jordbruksredskaper. En slik velsignelse var å vaske redskapene i den ferske kumelka, igjen for å forsikre seg om den forestående sesongens fruktbarhet. I områder der været var mildere og våren tydeligere var det vanlig å ta frem plogen på Imbolc, og trekke den fra hus til hus. Noen steder var det til og med en skikk å helle egenbrygget whiskey over plogen for at innhøstningen skulle bli preget av overflod.

Det har også vært vanlig å lage matoffer til feene og alvene rundt Imbolctider. Feer og alver sies å velsigne jordene til bønder som gir offergaver til dem. Bøndene la gjerne ut litt brød og ost på plogen og lot den stå ute over natta slik at alvene og feene kunne forsyne seg.

Selv om skikkene og tradisjonen kan ha variert fra region til region, så har selve Imbolcfeiringen vært like viktig for mange slags jordbrukssamfunn. Dette fordi Imbolc symboliserer naturens oppvåkning og begynnelsen på fruktbarhet for dyr og folk, og rike fremtidige avlinger.

Øvelse: Offer til alver og feer
Du trenger:
– Et stykke hvitt papir
– En penn som skriver rødt (gjerne en splittpenn til å dyppe i drageboldsblekk – hvis du får tak i det)
– Litt brød, ost og/eller frukt

Begynn med å skrive et ønske du har på det hvite papiret med rødt blekk. Det sies om alver og feer at de oppfyller ønsker som omhandler helbredelse, fruktbarhet og generell velsignelse. Gå ut mens det er skumring og legg lappen med ønsket ditt på bakken, nær en bregne eller en annen vekst som er i blomstring. Hvis du bor slik til at det fremdeles er vinter hos deg rundt Imbolc, kan du legge lappen din på et skjult og skyggefullt sted der ingen andre mennesker vil finne den. Legg matofferet oppå arket, snu deg og gå vekk fra offerstedet. Pass på at du ikke ser deg tilbake.

Vend tilbake til offerstedet etter 3-4 dager og hent lappen. Brenn den og strø asken ved inngangsdøren din. Hvis lappen ikke lenger er der sies det at det er alvene og feene som har hentet den. Ta det som et ekstra sikkert tegn på at de har notert seg ønsket ditt og at de vil gjøre alt som står i deres makt for at det du har ønsket skal gå i oppfyllelse.

Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Tinothy Roderick

Bli kjent med sabbaten Mabon: Offergaver

Vin og brød er tradisjonelle offergaver. Kilde: Pixabay.

Ofring er en del av paganistiske riter som baserer seg på konseptet karma; en handling som skaper en reaksjon. En ofring er en gave av mat og/eller drikke som gis til jorden/naturen. Denne gaven er en poetisk representasjon av syklusen som starter med en handling og ender med en reaksjon på den valgte handlingen. Et matoffer til jorden representerer prinsippet om at begynnelser og avslutninger henger sammen og følger direkte på hverandre. Det er syklusen liv-død-gjenfødelse, eller såtid-innhøstning-klargjøring til ny såtid i symbolsk, rituell form. Mat og drikke er gaver gitt til oss fra jorden, og de vender tilbake til jorden når de har delt sin næring og kraft med oss. En offerhandling er høyst personlig og den henger nøye sammen med giverens personlige smak. Du kan gi enhver type mat og drikke du selv elsker smaken på som offergave til naturen. Den maten og den drikken du selv ikke liker bør du unngå å bruke som offergaver.

Hva du trenger til ofringen:
– Et beger med vin (eller annen drikke du liker)
– Et brød (eller en kake, kjeks eller lignende)
– Et fat å legge brødet/kaken/kjeksen på

Ta med deg offergavene ut i naturen, til et sted du får være alene. Legg fatet med baksten og sett begeret med drikken under et passende tre. Hold armene ut fra kroppen i skulderhøyde, med håndflatene pekende opp og si:

«Store Gudinne, Hornede Gud! Ta i mot dette offer, min gave til dere.»

Ta en liten slurk av drikken og hell resten ut på bakken, i nærheten av treets røtter. Ta en bit av baksten og smuldre resten opp og strø det i gresset inntil stammen mens du sier:

«Fra øst til vest, fra sør til nord: Kom til meg store Far, kom til meg store Mor!»

Rydd sammen tingene dine og forlat det hellige offerstedet. Vend tilbake hvert år og gjenta offeret. Gjør det til en årlig seremoni for å vise takknemlighet for Guden og Gudinnens gaver.

Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick

Lagre

Lagre

Litha/Midtsommer/Sommersolverv 2014 i bilder

Covenet mitt hadde en vakker markering av midtsommer i år. Riteplassen var omgitt av grønt, spirende korn så langt øyet kunne se. Det var riktignok ikke mye sol på selve dagen, men naturen bugnet av blomster og rike dufter i overflod. Vi gikk en tur før ritet, og sanket blomster og urter til både ritet og studiene for covenets andre år sammen. Det var en nydelig og sterk markering, ute i det grønne. Vi hedret solens kraft og Guden som Solkongen, vi takket for lyset og ønsket årets mørke halvdel velkommen (sola snur jo på midtsommer, dagene blir sakte kortere igjen og vi går mot høst, vinter og vintersolverv), vi påkalte de norrøne skytsguddommene for solvervet, Frøy og Frøya, vi tok farvel med og tente lys for en covensøsters mormor, som vandret videre i mai, vi sendte healing til en venninne av en covensøster og feiret årstiden og dens gaver. ❤

Her er vår feiring i bilder:

SAM_2141
Vi startet dagen sammen med å gå en tur ut og sanke blomster og urter. Til sankingen bruker vi en boline, en liten sigdformet kniv.

SAM_2072
Gammel folketro sier at en skal plukke syv slag blomster på midtsommer og legge dem under hodeputen når man legger seg. Den man drømmer om den natten er hjertets utkårede. Vi måtte jo prøve. 😉

10489819_660865330671678_5248391029441959766_n
Plantene vi har plukket sorteres og bindes i små buketter.

SAM_2074
Nyplukket jasmin er knytt sammen i buketter og henger til tørk. Det lukter fantastisk!

SAM_2122
Åkrene rundt riteplassen bugner av spirende korn.

SAM_2118
Vi setter opp alteret.

SAM_2081
Solfylte blomster pryder alteret.

SAM_2084
Frøy og lyset for Guden.

SAM_2085
Frøya og lyset for Gudinnen.

SAM_2106
Gryta, symbolet for Gudinnen og hennes livgivende livmor, fylt med levende lys, tent for en covensøsters avdøde mormor.

10300693_660868420671369_7778906470687162377_n
Melk og honning er satt ut som offergaver til alvene, som sies å være svært nærværende akkurat på midtsommeraftenen.

SAM_2117
Dette var da en pussig utseende alv. 😉 Denne pusen, samt en til, dukket opp rett etter at vi hadde påkalt Frøya. Og den koste seg i sirkelen under hele ritet, drakk melkeofferet til alvene og bestemte seg for å overnatte, på verandaen. 😀

SAM_2136
Bordet for midtsommergildet pyntes med flettede blomster.

SAM_2125
Vi koste oss med deilig hjemmelaget potetsalat og rucculasalat, samt grillmat.

SAM_2126
Mozarellaost pakket inn i parmaskinke og fylt med basilikumblader. Namnam!

10458098_660871734004371_8374924975790098231_n
Tente lykter i midtsommernatten. ❤

SAM_2131
Pusen som overnattet på verandaen var en skikkelig sjarmør. Slik fant vi ham neste morgen. Han lå og vred seg på verandagulvet og tigget om kos. ❤

SAM_2146
To vakre søstergaver. Et lite ønske på glass, og et glass fylt med beskyttende pulver. 🙂

Vi har hatt en nydelig markering av dette årets midtsommer.
Håper deres solverv også var magisk og innholdsrikt! 🙂

idunsign