Bli kjent med sabbaten Imbolc: Et lite frørite

Gryta er et gudinnesymbol.

Til dette ritet trenger du:
-De fem lysene du lagde inskripsjoner på i forrige blogginnlegg
-En pose med fuglefrø
-En bit ullgarn
-Litt melk og vann
-Linfrø
-Ei jerngryte (stor nok til at alle fem lysene kan stå oppi den)
-Asken du tok vare på da du brant julekubben på vintersolverv (eller en kvist fra juletreet ditt – om du fremdeles har det tilgjengelig)

Begynn med å fylle gryta med fuglefrø. Ha i så mye at lysene står støtt, men likevel har plass til å brenne en stund uten å slukke (men sett ikke lysene permanent i gryta riktig ennå – de skal settes inn i løpet av ritet). Når du har fylt i nok fuglefrø strør du i litt av asken fra julekubben, eller legger i en kvist fra juletreet ditt (har du ingen av delene, dropper du dette punktet).  Hell i litt melk og vann, 1 dl av hver burde holde. Legg deretter i ulltråden, 5 cm holder, og ha til sist i litt linfrø.

Så begynner du ritet med å si:

Blod, vann, lin og ull,
aske, melk og jernrust rød.
Korn er jordas dunkle gull.
Våre frø er fuglers brød.

Samle lysene i hånden og bruk dem til å røre rundt i gryta, slik at alle ingrediensene blander seg. Rør med klokka tre ganger. Tenn så det gule lyset og si:

Min tanke endres når lyset tennes.

Plasser det gule lyset i gryta, trygt støttet opp av fuglefrøene i bunnen, langs den østlige kanten av gryteveggen. Tenn det røde lyset og si:

Min adferd endres når lyset tennes.

Plasser det røde lyset i gryta, trygt støttet opp av fuglefrøene i bunnen, langs den sørlige kanten av gryteveggen. Tenn det blå lyset og si:

Min følelse endres når lyset tennes.

Plasser det blå lyset i gryta, trygt støttet opp av fuglefrøene i bunnen, langs den vestlige kanten av gryteveggen. Tenn den grønne lyset og si:

I stillhet jeg endres når lyset tennes.

Plasser det grønne lyset i gryta, trygt støttet opp av fuglefrøene i bunnen, langs den nordlige kanten av gryteveggen. Tenn det hvite lyset og si:

Min sjel endres når lyset tennes.

Plasser det hvite lyset i senter av gryta. Bli ved lysene og la dem brenne nesten ned. Følg med, så ikke flammene antenner fuglefrøene, kvisten eller ulltråden. Hvis så er i ferd med å skje, blåser du ut flammene. Når du har slukket lysene, venter du litt til stearinen/voksen har stivnet, deretter løfter du lys, kvist og tråd ut av gryte. Lin- og fuglefrøene kan du kaste ut på bakken, slik at fuglene kan finne dem. Slik vil ritets intensjoner bli spredd ut over verden i alle fire retninger, ved hjelp av bevingede små venner.

Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick

Bli kjent med sabbaten Imbolc: Meditasjon for å vekke ditt potensial

Frø er et godt symbol på fremtidig vekst og potensial.

Det er lett og forstå hvorfor naturens sykliske mønster var av slik åndelig, mystisk og religiøs viktighet for våre forfedre. Årstidenes endringer og den effekten de hadde (og har) på natur og nyttevekster er en viktig metafor. Årstidene, som påvirker naturens fødsel, vekst og død, representerer menneskelivets syklus av fødsel, liv, død og gjenfødelse.

Frø faller til marken og spres for alle vinder når en plante dør, og disse frøene bærer i seg et potensial for ny vekst i form av en ny plante. De er liv som forbereder seg på fast form. Riter som involverer planting av frø rundt Imbolc, representerer det å aktivisere et iboende potensial. Frøritene ved Imbolc minner oss på at døden virkelig kun er en illusjon: Livet fortsetter alltid, noen ganger på skjulte eller hemmelige måter.

I dette innleggets øvelse skal vi se på frøene som bærer i seg vårt eget skjulte potensial.

Øvelse: Meditasjon
Du kan enten la noen veilede deg gjennom meditasjonen, eller du kan lese godt igjennom meditasjonen slik at du er kjent med den før du begynner.

Finn et komfortabelt sted og sitte. Lukk øynene og pust dypt inn og ut tre ganger. Hvis du gjør øvelsen sammen med en venn begynner denne å veilede deg nå:

Se for deg at du står foran en stor nypløyd åker. Jorda er tung og mørk. Bøy deg ned og kjenn på den kjølige, fuktige, nypløyde jorda. Pust inn den dype, jordaktige duften. Rett deg opp og se utover åkeren. Et godt stykke unna, omtrent midt i åkeren, legger du plutselig merke til et varmt, gyldent lys. Du går igjenno åkeren mot dette lyset.

(Leseren tar en pause.)

Når du når frem til lyset, ser du at det stråler fra en gylden fløyelspose som ligger på bakken. Det er en frøpose. Disse frøene representerer ditt største ubrukte potensial. Plukk opp posen og se nøye på den. Et sted på den er det brodert et ord. Dette ordet beskriver potensialet ditt. Visualiser at du planter disse frøene over hele åkeren. For hvert frø du planter blir åkeren lysere og mer gylden å se til, helt til lyset som strømmet fra frøposen stråler fra hele jordstykket.

(Leseren tar en pause.)

Når du er ferdig med å så, og ferdig med å betrakte arbeidet ditt, og å nyte det gyldne lyset, vender du sakte tilbake til kroppen din. Åpne øynene, beveg på kroppen og finn frem din dagbok eller BoS.

Kontempler over visjonen din. Skriv ned ordet du fant på posen og hva dette ordet betyr for deg. Ta vare på dette ordet. Det skal brukes i neste blogginnleggs øvelse.

Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick

Bli kjent med sabbaten Imbolc: Om Imbolc

Det er ennå vinter ved Imbolc, men nede i jorden begynner frø og forberede seg på vårens spiring og vekst.

Imbolc (1./2. februar) er hekseårets andre sabbat. Imbolc er et irsk-gælisk ord som uttales im’-molk. Dagen kalles også Imbolg og Lysmesse. Imbolc er feiringen av den offisielle «døde» tiden, perioden fra 31. oktober til 1. februar, der hekser som oftest ikke utfører særlig mye magi eller utfører innvielser av noe slag. Denne døde perioden i året faller naturlig sammen med solens, lysets og naturens «død», årstiden vi på den nordlige halvkule kaller vinter. Eldre tiders hedninger la merke til at dagene begynte å ble betydelig lengre igjen rundt Imbolc, og feiret naturens begynnende oppvåkning fra vinterdvalen på denne tiden av året.

Sammen med de stadig lengre dagene kom også et løfte om vår og livets fornyelse. Imbolc er en helligdag som markerer det ofte usynlige første hintet av vår og ny spiring dypt i jorden. I de nordlige deler av verden er bakken som regel fremdeles frossen og dekket av snø så tidlig i februar. Lysets tilbakekomst og de stadig lengre og lunere dagene har lenge vært et oppmuntrende tegn på at sommeren sakte men sikkert er på vei.

De gamle kelterne hedret Brigid, den trefoldige gudinnen for kilder, brønner, ild og kreativitet (for bare å nevne noe) på Imbolc. Hun ble regnet som denne sabbatens skytsgudinne. Tilhengere av Brigid mener at hun kan skjenke fruktbarhet, og de tenner gjerne lys for henne for å markere det voksende lyset ute og den fruktbare årstiden som er underveis. Så populær har Brigid vært at hun fremdeles er høyeste beskyttende gudinne for druidenes magiske sirkler den dag i dag.

De tidligste tilhengerne av Brigid lagde kors av kvister («Saint» Brigid’s Crosses) og hang dem i nærheten av gårdsdyras innhengninger for å forsikre seg om at de holdt seg friske, vokste og var fruktbare i månedene som kom. Kvistene som ble igjen når kvistkorsene var ferdige ble gravd ned i jorden, for at fruktbarhetsenergien også skulle spre seg til åker og natur. Noen lagde også dukker av kornnek. En gammel skikk gikk ut på å kle korndukken i kvinneklær og legge henne i «Brigids seng» (vanligvis en enkel kurv) sammen med et fallossymbol. Tidlige tiders hedninger mente at dette ville sikre en fruktbar og frodig vår og sommer.

Rundt Imbolc (som bokstavelig talt betyr «i melk») la gjetere merke til at hunndyr gjerne fødte og diet sine nyfødte. Denne «melke-perioden» signaliserte naturens gjenfødelse og bar bud om vår og sommer. Nyfødte dyr, deres diepriode og fruktbarheten begge deler symboliserer er utgangspunktet for flere paganistiske tradisjoner. En slik tradisjon er å helle den første bøtta med nymelket kumelk etter kalvingen på bakken. Dette ble gjort for at våren skulle bli frodig og rik. Det var også vanlig å velsigne plogen og andre jordbruksredskaper. En slik velsignelse var å vaske redskapene i den ferske kumelka, igjen for å forsikre seg om den forestående sesongens fruktbarhet. I områder der været var mildere og våren tydeligere var det vanlig å ta frem plogen på Imbolc, og trekke den fra hus til hus. Noen steder var det til og med en skikk å helle egenbrygget whiskey over plogen for at innhøstningen skulle bli preget av overflod.

Det har også vært vanlig å lage matoffer til feene og alvene rundt Imbolctider. Feer og alver sies å velsigne jordene til bønder som gir offergaver til dem. Bøndene la gjerne ut litt brød og ost på plogen og lot den stå ute over natta slik at alvene og feene kunne forsyne seg.

Selv om skikkene og tradisjonen kan ha variert fra region til region, så har selve Imbolcfeiringen vært like viktig for mange slags jordbrukssamfunn. Dette fordi Imbolc symboliserer naturens oppvåkning og begynnelsen på fruktbarhet for dyr og folk, og rike fremtidige avlinger.

Øvelse: Offer til alver og feer
Du trenger:
– Et stykke hvitt papir
– En penn som skriver rødt (gjerne en splittpenn til å dyppe i drageboldsblekk – hvis du får tak i det)
– Litt brød, ost og/eller frukt

Begynn med å skrive et ønske du har på det hvite papiret med rødt blekk. Det sies om alver og feer at de oppfyller ønsker som omhandler helbredelse, fruktbarhet og generell velsignelse. Gå ut mens det er skumring og legg lappen med ønsket ditt på bakken, nær en bregne eller en annen vekst som er i blomstring. Hvis du bor slik til at det fremdeles er vinter hos deg rundt Imbolc, kan du legge lappen din på et skjult og skyggefullt sted der ingen andre mennesker vil finne den. Legg matofferet oppå arket, snu deg og gå vekk fra offerstedet. Pass på at du ikke ser deg tilbake.

Vend tilbake til offerstedet etter 3-4 dager og hent lappen. Brenn den og strø asken ved inngangsdøren din. Hvis lappen ikke lenger er der sies det at det er alvene og feene som har hentet den. Ta det som et ekstra sikkert tegn på at de har notert seg ønsket ditt og at de vil gjøre alt som står i deres makt for at det du har ønsket skal gå i oppfyllelse.

Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Tinothy Roderick

Bli kjent med sabbaten Ostara: Lite frørite

Solsikkefrø. Kilde: Pixabay.

Du trenger:
– En liten blomsterpotte
– En sølvfarget mynt
– Solsikkefrø
– Blomsterjord
– Et grønt ark som måler 10×10 cm
– En rød penn/tusj

Finn frem det grønne arket og pennen. Skriv ned et ønske du vil skal slå rot og vokse mot manifestasjon i løpet av våren. Du kan så hva du vil i den magiske ønskehage; ønsket kan handle om økonomi, kjærlighetsliv, bedret intuisjon, større empati. Hva du enn ønsker deg, skriv det på det grønne arket, brett det sammen og legg det deretter i bunnen på blomsterpotten.

Så legger du den sølvfargede mynten oppå arket i bunnen av potten. Mens du plasserer mynten sier du:
«Lille måne, sølv og hvitt,
skjenk din kraft til ønsket mitt.
Voks deg full og voks deg stor,
oppfyll mine ønskeord.»

Ha plantejord i potten. Dekk arket og mynten og fyll jord helt opp til pottekanten. Hold pakken med solsikkefrø mellom hendene. Lukk øynene og visualiser ønsket ditt og at det blir oppfylt. La alle sanser være en del av visualiseringen din: Se, hør, smak, kjenn og lukt at det du ønsker inntreffer og fyller deg med glede. Når bildet av ønsket og dets manifestasjon er sterkt og klart i sinnet ditt, trekker du pusten tre ganger og puster ut på frøene i hendene dine. Åpne øynene og åpne pakken. Velg ett, to eller tre frø og plant det/dem i potten. Frøet skal ligge ca 2 cm under jorden. Dekk til med jord og vann frøet. Sett potten i vinduskarmen, på et sted der den får masse lys og varme. Gi solsikkefrøet oppmerksomhet hver dag. Vann det jevnlig, men ikke for mye. Kjenn dypt inne i deg at med frøets vekst vokser også ditt ønske mot manifestasjon.

Kilde:
«Wicca – A Year and a Day» av Timothy Roderick.

Lagre

Lammas/Lughnasadh 2014 i bilder

Covenet mitt og jeg har hatt en aktiv og flott Lammashelg sammen. I tillegg til å markere sabbaten og årstiden, har vi testet sun walking, moon walking og earth walking (tre varianter av gående meditasjon) og blitt bedre kjent med Gudinnens tre aspekter, Jomfru, Mor og Volve. Selve sabbaten var temperamentsfull, med mye vind, nesten storm, og periodevis regn. Det passet godt til skytsguden for sabbaten, Lugh. Han har mange aspekter og er Gud for mange ting, bl.a. kornhøsten og sensommerstormer. Han var sterkt tilstede. 😉 Vi takket for alt jorden gir oss, og alt vi har høstet i vårt eget liv i året som har gått, og vi plantet frø for ny vekst i året som kommer. En liten tur ut i kornåkeren hørte også med. Der plukket vi havre og bygg, som vi lagde små korndukker av. Disse skal få spre sin fruktbarhets- og overflodsenergi i våre hjem fram til neste Lammas.

Her er vår feiring i bilder (Klikk på bildene for å se dem større):

Utsikt fra riteplassen vår: Frodige kornåkre.

Vi baker Lammasbrød sammen. Lammas kalles jo også Loaf Mass (Brødmesse) og er en feiring av korninnhøstningen og det første brødet som bakes av det første kornet som sankes.

Et lite pentagrambrød.

Et lite triskelbrød.

Alle brødene våre er klare til å stekes.

Åstedet for sun walking, en gående meditasjonstekninkk for å komme i kontakt med gudekraft, solkraft og det maskuline. Vandringen foregikk inntil stammen, under bladverket, på dette vakre kastanjetreet.

Lammasalteret vårt. Vi satte det under tak denne gangen, på grunn av været.

Gudinnehjørnet av alteret. Her er lykten med Gudinnelyset, begeret, en bolle med to roser, og skålene med salt og vann til rens av sirkelen.

Gudehjørnet av alteret. Her har vi lykten med gudelyset, athamene, skrinet med røkelsen og lighteren.

Midt på alteret ligger pentagrammet, og i midten av det står krukken med kornet. Rundt pentagrammet ligger de nystekte brødene, maiskolber, en krans av korn, skrinet med den røde tråden som binder covenesøstrene sammen og snakkepinnen vår.

En skål med roser står på alteret.

Kornåker ved riteplassen.

Kornet treskes.

Moden nysanket bygg.

Vår offergave til jorden, i takknemlighet for alt den skjenker oss. ❤

Litt av godsakene på gildebordet vårt: En deilig salat med feta, og raita.

Herlig forfriskende hjemmelaget iste.

Sent lørdag kveld var det tid for moon walking i en sirkel under månen. Moon walking er en gående meditasjonsteknikk hvor vi blir kjent med gudinnekraft, månekraft og det feminine.

Undertegnede forsøker seg på moon walking i en ledig stund. 😉

Søndag tilbragte vi ute, i sirkel, omkring ei flott og ny bålpanne.

Vi snakket litt rundt covenets pensumbøker for dette året. Her en en av dem.

Her er en av de andre pensumbøkene våre. Flere av helgens øvelser var hentet herfra.

Vi forsøke earth walking, en gående meditasjonsteknikk der vi øver på jordkontakt, jording og en innadvendt, intuitiv form for vandring.

Etter en tur i kornåkeren begynte arbeidet med å lage korndukker.

En nyplukket bukett bygg.

Korndukke. ❤

Helgen ble avsluttet med tre øvelser for å bli kjent med Gudinnens tre aspekter. Her er lyset tent for Jomfruen. Hennes røkelse består av irisrot, eller en blanding av irisrot og myrra. Hennes farge er bl.a. orange, som kreativitet, livskraft og seksualitet.

Her er lyset tent for Moren. Hennes røkelse består av eikebark og mjødurt. Hennes farge er bl.a. grønn, som ubetinget kjærlighet, omsorg og emosjonelt ansvar.

Her er det siste lyset tent for Volven. Hennes røkelse består av burot og stjerneanis (vi benyttet substituttet salvie for stjerneanis denne gangen). Hennes farge er bl.a. dyp indigo, som visdom, intuisjon og selvfordypelse.

Vi har hatt en sterk og vakker Lammasfeiring!
Håper dere også har hatt en meningsfylt og minneverdig markering av korninnhøstningen! 🙂

Ostara/Vårjevndøgn 2014 i bilder

Jeg hadde en herlig feiring av Ostara i helgen, sammen med covenet mitt. Vi var både inne og ute, jobbet gjennom sabbatsritet med balanse, vekst og fruktbarhet, samt lysets vårlige og sprudlende energier. Vi farget og ofret egg, laget små spellegg (fargede egg påskrevet kraftsymboler og små affirmasjoner eller ønsker), mediterte, danset, sang og laget herlig mat sammen. Her er årets vårjevndøgnsfeiring i bilder. 🙂

Ostaralys er tent. Den gule fargen på lysene minner oss om solen og dens kraft, som nå er økende.

Alle i covenet fikk hvert sitt Ostaraegg. Det inneholdt små sjokoladekaniner, en liten sølvkanin, en pakke urtefrø og en ansiktsmaske med skrubbeffekt. Herlige ting som symboliserer vekst, fornyelse, fruktbarhet og nytelse.

Vi kokte mange egg som etterhvert ble farget og brukt under ritet.

Her er de naturlige fargestoffene vi brukte til farging av eggene. Blåbær for blå egg og elementet vann, spinat for grønne egg og elementet jord, rød paprika for røde egg og elementet ild og gurkemeie for gule egg og elementet luft. Det må nevnes at det kun var gurkemeie som ga et optimalt sluttresultat. Blåbær avga en rar, litt skitten blågrønn farge. Spinat og rød paprika virket ikke i det hele tatt. Vi måtte til slutt bruke rød og grønn konditorfarge for å få en effekt.

.
Egg farget med gurkemeie og egg farget med blåbær.

Egg farget med rød og grønn konditorfarge.

Nydelig trefigur av Skogguden ei i covenet hadde med seg til ritet.

Ostaraalteret 2014.

Lite sidealter med små eggeformede lys og frøpakker med urtefrø. Frøene tiltrekker seg velsignelser og den viltre, varme vekstenergien vi jobber med under ritet.

Fire av eggene ble lagt ut som offergave til stedets gnomer, vetter og nisser.

Under sabbatsgildet, etter selve ritet, koste vi oss blant annet med herlig grønnsakspai med broccoli, løk og sopp.

Et av tilbehørene til paien var smørdampede sukkererter med sjalottløk, gressløk og mynte på en myk seng av babyspinat. Vi koste oss! 😉

Utendørstempelet vårt. Vakkert landskap der alle elementene er representert: Den ville vårvinden, det vakre vannet, jorden som begynner å hinte om grønnere tider og varmende ild fra et bål.

Deilig å varme seg på bålet mens man nyter lydene og luktene fra skog og vann.

Et lite blått undineegg fikk komme hjem til elementet vann. Og på egget var det risset inn små spells som skal få hvile i det fuktige sivet, til tiden for de påskrevne ønskenes fødsel er inne.

Et lite gult sylfeegg koser seg i den lekende vårvinden og venter på at et friskt pust skal oppfylle dens påskrevne ønsker.

Et lite grønt gnomeegg ligger dypt begravet i jorden og venter tålmodig på at ønskene det bærer på skal manifesteres.

Et lite rødt salamanderegg hviler i sitt rette element. Nå er det rett før ilden sluker ønskene og sender dem mot oppfyllelse med små spiraler av røyk.

Vi har hatt en vakker og magisk Ostara!
Håper at du også har hatt en minnerik markering av årets vårjevndøgn!